Category Archives: JK

31.12.13 – Takk for oss!

Screenshot 2013-12-17 12.46.25Språkåret 2013 er over, og språkkalenderen  er fullført med 365 innlegg. Vi håper at leserne våre har lært noe nytt, blitt litt sinte på oss, begynt å lure litt – og kanskje sjekket noen bakgrunnsfakta et par ganger. Vi håper også at vi har klart å få deg til å smile minst én gang, til å nikke ganske ofte og til å snakke litt om språk.

Vi håper du vil bruke 2014 til å si imot når noen kommer med en gammel språkmyte, til å reflektere mer over hva som er sært med norsk og nordmenn og, ikke minst, til å ha høy toleranse for at jobben med å lære seg norsk som andrespråk kan være svært utfordrende. Takk for at vi har fått lov til å dele kunnskapene våre om verdens mest fascinerende tema, språk, med dere.

Olaf Husby, Heidi Helgå, Jaques Koreman, Kjell Heggvold Ullestad, Jardar Eggesbø Abrahamsen, Sissel Nefzaoui, Solvor Husby,
Institutt for språk og litteratur, NTNU

Advertisements

29.12.13 – Norsk sett utenfra: Duket

duketSom nederlender er jeg av og til offeret for misforståelser. Når jeg leste i «Under Dusken» at Tirsdag kveld var det duket for vinkurs for nybegynnere på Selskapssiden, visste jeg ikke at duket var et partisipp, og trodde (feilaktig, som jeg lærte senere) at det var bestemt form av ordet duk.

I nederlandsk forbindes ordet duk først og fremst med en slutt, som i Het doek valt ved slutten av en teaterframføring. Dette i likhet med det engelske ordet curtain, som i tittelen til den siste boken i Agatha Christies Poirot-serie Curtain: Poirot’s Last Case. Derfor trodde jeg at det var slutt med vinkurs til studenter i UKA. Min feilantagelse fikk videre støtte i og med at jeg hadde lært å assosiere en duk med saIgslutt av øl i norske butikker.

I virkeligheten var duket altså et partisipp, synonymt med dekket. Dette ordet kjenner jeg også fra nederlandsk, som i De tafel is gedekt (Bordet er dekket), som forberedelse til en festmiddag. Og enda en festmiddag skal vi ha, når vi feirer Nyttår snart. Men samtidig valt het doek for (= er det slutt på) Språkkalenderen. (JK)

22.12.13 – Norsk sett utenfra: Hjuletre

hjuletreSom alle språk har også norsk mange ord som skrives eller uttales likt, men har forskjellige betydninger. Ordet tre er et eksempel på et fullstendig homonym, altså ord som skrives óg uttales på akkurat samme måte. Ordet kan være et verb som betyr å gå, et tall eller noe som vokser i skogen (eller står i stua ved jul). I motsetning til fullstendige homonymer blir homofoner skrevet ulikt, mens uttalen er identisk. Et eksempel på homofoner er jul og hjul. Det er klart at skrivemåten på homofoner kan være en utfordring for utlendinger. God hjul. (JK)

15.12.13 – Norsk sett utenfra: Sjuttu

sjuttuUtlendinger undrer seg over at nordmenn spiser råtten fisk til jul, mens det er praksis at man spiser noe ekstra godt til jul i de fleste andre land. Nå at julebordsesongen er i full gang, kan vi lese de obligatoriske varslene i avisene mot å spise rakfisk, som kan være direkte helsefarlig.

Man kan prøve å holde bakteriene i sjakk med store mengder hjemmebrent, men det er vel heller ikke den beste oppskriften på en hyggelig kveld. Utenlandske venner som ble dårlig etter julebordet, visste ikke om det var rakfisken eller hjemmebrenten som var årsaken.

For de aller fleste går det bra når de spiser rakfisk, mens noen får løs mage, som trøndere kaller for magaramp, magasjau, måggåsjau, sjuttu, eller når man blir virkelig dårlig til og med racersjuttu eller sprutsjuttu (fra Snorre Wist Almos trønderske ordliste). Nordmenn, beware – men nyt julebordet! (JK)

08.12.13 – Norsk sett utenfra: Tidsriktig

tidsriktigOrdet tidsriktig har to forskjellige betydninger. Den første betydningen er kronologisk, som i frasen i tidsriktig rekkefølge. Dette er den eneste betydningen som fins på ordnett.no. Likevel er dette trolig ikke den mest brukte betydningen av ordet.

Når man leser ordet i boligannonser, hvor man reklamerer «god standard med tidsriktige og smarte løsninger», betyr det ikke at alle bøkene står i hyllene i kronologisk rekkefølge. Leiligheten i bildet er likevel ikke tidsriktig.

På ordnett.no blir ordet oversatt til engelsk som fashionable eller trendy. Det finnes ikke lignende ord tysk, fransk, spansk eller italiensk, så selve ordet er vel typisk norsk. Den første norske definisjonen på no.thefreedictionary er som følger tidens krav, en definisjon som avviser alt som ikke er trendy som feil eller utilstrekkelig (i henhold til disse kravene). Vil vi virkelig ha det slikt? (JK)

01.12.13 – Norsk sett utenfra: Renovatør

renovatørVi bruker gjerne en pen omskrivning for noe som er tabubelagt eller har lav status. Profesjoner er gjerne «utsatt» for eufemismer: en vaskedame har blitt en rengjøringsmedarbeider og en personalsjef er i dag en human resource manager.  I disse eufemismene kan en med litt kreativitet gjenkjenne, hva slags profesjon det er snakk om.
Mer vanskelig blir det med en søppelmann eller søppeltømmer, som i dag kalles for renovatør. Ordet å renovere betyr å gjøre nytt, altså å pusse opp – og det er vel ikke det en renovatør gjør? Selv om søppel kan bli brukt til gjenvinning i og med at man bruker det til å renovere et bygg, slik bildet viser. Ceci n’est pas søppel. (JK)

24.11.13 – Norsk sett utenfra: Klin kokos

klinkokosUttrykket klin kokos er et typisk norsk uttrykk. Svensk bruker ordet kokos på samme måte, og engelsk har ordet cuckoo, som betyr sprø, tullete, gal – sannsynligvis etter den merkelige fuglen med det samme engelske navnet som legger sine egg i redet til andre fugl (klikk på bildet for å lese Robin Beavens blogg om fuglearten). Ordet klin er en forkortelse for klinisk, altså betyr klin kokos det samme som klinisk gal.

Den mer folkelige forklaringen av uttrykket klin kokos går på at den dumdristige margarinprodusenten Mustad importerte store mengder kokosmasse til Norge før første verdenskrig, og tok med dette en finansiell risiko som mange mente var på kanten til galskap. Det gikk bra for ham, likevel.

Mange språk har slanguttrykk for kokos. Engelsk har også nuts (som har ingenting å gjøre med det norske ordet kokos, selv om det er en nøtt), bonkers, daft, potty; tysk har ord som bekloppt og plemplem; nederlandsk har geschift (som om melk som blir dårlig og tykner),  gestoord og kierewiet. (JK)

17.11.13 – Norsk sett utenfra: Ankomme

ankommeVerbet ankomme kan oversettes til nederlandsk med aankomen og til tysk med ankommen. Det er samme ordet, men likevel er det en forskjell i bruken av ordet, når det etterfølges av et stedsnavn: I norsk kan en si Vi ankom Trondheim seint på kvelden. I både nederlandsk og tysk må man bruke preposisjonen in før stedsnavnet, mens preposisjonen er valgfri i norsk. Man også kan skrive ankom til. Snakker du et annet språk enn norsk som fungerer på samme måte?

Det finnes forøvrig direkteruter til Trondheims lufthavn Værnes fra Amsterdam, Berlin og flere andre steder i Europa (se bildet).

10.11.13 – Norsk sett utenfra: Janteloven

jantelovenJanteloven ble formulert av Aksel Sandemose i sin roman «En flyktning krysser sitt spor» (1933). «Janteloven» er også tittelen på en låt som finalisten Andreas Røshol sang i Rapvalg 2011 (klikk på bildet).
I sang blir tonelaget som skiller loven (tonelag 1) fra låven (tonelag 2) nøytralisert, fordi det er melodien som bestemmer tonene. Men selv i et dikt vil det være umulig å skille mellom Janteloven og Jantelåven. Grunnen er at tonelagsforskjellen blir opphevet i den andre delen av et sammensatt ord, som Olaf Husby forklarte i sin blogg Hablablabla.

Janteloven

  1. Du skal ikke tro at du er noe.
  2. Du skal ikke tro at du er like så meget som oss.
  3. Du skal ikke tro du er klokere enn oss.
  4. Du skal ikke innbille deg du er bedre enn oss.
  5. Du skal ikke tro du vet mere enn oss.
  6. Du skal ikke tro du er mere enn oss.
  7. Du skal ikke tro at du duger til noe.
  8. Du skal ikke le av oss.
  9. Du skal ikke tro at noen bryr seg om deg.
  10. Du skal ikke tro at du kan lære oss noe.

27.10.13 – Norsk sett utenfra: A – Å

A-ÅEn oversikt fra A til Å er en komplett og systematisk oversikt. Men en oversikt fra A til bare Z må ikke være mindre fullstendig: Noen språk bare har færre bokstaver. Det latinske alfabetet begynner med A, som det norske, og har Z som den siste bokstaven i alfabetet. I slike språk går en komplett oversikt fra A-Z. Og det greske alfabetet begynner med alfa (som også skrives A som storbokstav) og slutter med omega.
Ved et skapende universitet som NTNU er ikke en gang en oversikt fra A-Å tilstrekkelig: Emneoversikten ved NTNU begynner med emnet «3D visualisering av petroleumsdata» (emnekode TPG4162), som kommer før A.

For deg som leser språkkalenderen er kanskje boka «Spør om språk fra A til Å» til Ingebjørg Tonne og Helene Uri (bildet) hyggelig lesestoff. (JK)