26.12.13 – Ukas falske venn: Forhedret …?

På folkeskolen hadde vi engelsk i 6. og 7. klasse. Tysken ble intodusert på realskolen, og vi var advart lang tid i forveien: Her måtte det jobbes hvis en skulle lære språket.

Tysklærer Johansen introduserte nye undervisningsmetoder ved å begynne å snakke på tysk første time. Han fulgte den såkalte «Direkte metoden». (Ny og ny, den var introdusert rundt århundreskiftet, og 60 år senere var den kommet til Sandnessjøen.) O skrekk og gru! Her var det mye nytt! Utover høsten dukket det opp et og annet ord som var gjenkjennbart, så språket ble mindre skremmende. Grammatikken var kompleks, men Johansens kyndige veiledning bidro til at jeg fikk mange av reglene inn i skallen,  og snart kunne jeg senke skuldrene. Litt for langt ned skulle det vise seg. Jeg leste ikke så mye som jeg burde. At det var et og annet ord som ikke var forståelig, var ikke så nøye. Læreboktekstene var så enkle at en stort sett kunne gjette seg til dem ut fra sammenhengen.

Strategien fungerte bra – helt til vi kom til en beskrivelse av livet i en familie, og Johansen pekte på meg og ba om en oversettelse. Jeg hadde sett at ordet «verheiratet» stod i teksten, men hadde nonsjalant hoppet over det. Formen på ordet hadde ledet meg til det 4. bud: «Du skal hedre din far og din mor, så det går det godt og du får leve lenge i landet.» Der oversettelsen skulle ha vært «De er gift«, leverte jeg glatt «De er forhedret» med et håp om at forfatteren hadde hatt respekt for foreldrene i tankene da han skrev den originale teksten.

Det ble en helbok. Det som så ut som en venn, var ikke en falsk venn en gang, ja, knapt et ord. (Et søk på Google gir 114 treff i dag, nærmere 50 år senere.) Klassekameratene kniste, Johansen så over brillene og spurte om noen andre kunne hjelpe til,  før han anbefalte mer intens lesning på tyskleksa. Jeg fikk ingen skryt for kreativiteten, men har fått leve lenge i landet (OH)

19.12.13 – Ukas falske venn: Compromiso

Igjen et av disse spanske ordene som en risikerer å la passere uten videre. Det høres og ser ut som «kompromiss», men det har en rekke oversettelser avhengig av konteksten.  Det kan være snakk om  «overenskomst, forpliktelse, ektekapsløfte», og en kan til og med «poner a alguien en un compromiso», altså «sette noen i  knipe». (OH)

12.12.13 – Ukas falske venn: Tak

«Tak» sier min polske snekker der han står på en krakk med hodet nesten i taket. Det høres ut som «takk», men betyr verken «tak» eller «takk». «Tak» er et svar på spørsmålet «Vil du ha kaffe», og han takker ikke før han har drukket kaffen. Når jeg spør ham, svarer han rett og slett «ja». (OH)

05.12.13 – Ukas falske venn: Konkurs

Det stod noe på en polsk nettside om polske firmaer i Norge, om deres suksesser og konkurser. Ja, selvfølgelig går det begge veier. Noe klarer seg, andre går dukken.

Her var imidlertid meldingen utelukkende positiv. Et polsk firma hadde vunnet et anbud i konkurranse (= konkurs) med norske firmaer. (OH)

28.11.13 – Ukas falske venn: «Caldo»

Il caffè è caldo! 

Æsj, hvem liker kald kaffe? Den må da drikkes varm! Og det gjør italienerne. De drikker den caldo – altså varm. (OH)

21.11.13 – Ukas falske venn: Warehouse

Noen ord bare byr seg frem ferdig fortolket:  «Warehouse» nærmest tigger om bli oversatt til «varehus», men det er jo snakk om et lager. Et visst slektskap er det jo, for begge tilhører salgskjeden. Først kommer varene på lageret, så kommer de til varehuset. (OH)

14.11.2013 – Ukas falske venn: Ganske

Det tyske ordet ganz og det norske ordet ganske er rett nok ikkje vassekte falske vener, men skaper ein del problem for tyskspråklege som lærer norsk. Ganz tyder nemleg heilt, fullstendig, medan ganske er langt meir beskjedent. Ein tar altså mykje meir atterhald når ein er ganske sikker enn om ein er ganz sicher, sjølv om ikkje alle dei tyske norskstudentane meiner det slik.

Men når desse studentane har lært seg at det norske ordet for ganz er heilt, dukkar eit nytt problem opp. Me kan berre bruka heilt når det finst ei slags maksimumsgrense. Bussen kan til dømes vera heilt full, men det blir feil å seia at nokon er heilt dum. For av og til kan ein faktisk vera grenselaust dum… (KHU)

07.11.13 – Ukas falske venn: Billion

Det er lett å se likhet mellom de norske  ordene «hundre, tusen, million» og de engelske «hundred, thousand, million». Derfor ville en forvente å finne parallelle betegnelser for større tall også. Det gjør en ikke. Mens vi sier «milliard», bruker våre amerikanske venner heller «billion». Antall som benevnes med ord som slutter på «-iard» finnes ikke i engelsktalendes tallsystem.

Vi har også ordet billion, men det betegner en mengde som er tusen ganger større enn deres billion. I vår billion er ett-tallet etterfulgt av tolv nuller, de har bare ni.

Alt er jo stort i Amerika, men når amerikanere snakker om billioner, må en ha i minne at antallet må deles på 1000 for at det skal bli direkte sammenlignbart med norske tall. (OH)

31.10.13: Ukas falske venn – underhåll

På brannteppet vårt på jobb står det: VEDLIKEHOLD/UNDERHÅLL – og så fortsetter en tospråklige teksten med norsk først og svensk etterpå. Underhåll får tankene raskt inn på det norske ordet underholdning, som jo mildest talt betyr noe helt annet.

Svenskene har også begrepet underhållning, så dette er ikke en virkelig falsk venn, men mer en morsom ordlikhet… (HH)

24.10.13: Ukas falske venn – Cava/Kawa

Vi er vel mange nordmenn, og kansje også andre vesteuropeere, som har blitt skuffet når vi så reklame for Kawa til en billig penge, og så oppdaget at det ikke var spansk musserende vin, men helt vanlig kaffe som ble tilbudt. (HH)