Category Archives: Språkhistorie

30.12.13 – Denne uka i språkhistorien: Tagalog

Den 31. desember 1937 erklærte president Manuel L. Quezon at språket tagalog skulle være det nasjonale språket på Filippinene. (OH)

Advertisements

23.12.13 – Denne uka i språkhistorien: Champollion

 

Den 23. desember 1790 ble Jean-François Champollion født. Han dechiffrerte hieroglyfene ved hjelp av Rosetta-steinen, noe som la grunnlaget for et studium av originale tekster fra oldtidens Egypt.

09.12.13 – Denne uka i språkhistorien: Ludwik Zamenhof

Den 15. desember 1859 blei Ludwik L. Zamenhof fødd i Białystok i Russland (no: Polen). I 1887 gav han ut ei lita lærebok i språket Lingvo Internacia, sidan kjent som esperanto, som opphavleg var Zamenhofs pseudonym.

Zamenhof voks opp i eit multikulturelt samfunn med etniske motsetnader. Tanken hans var at mange konfliktar kunne vore unngått viss ein hadde eitt felles, politisk/etnisk nøytralt og relativt lettlært språk som gjorde det lettare for ulike folkeslag å kommunisera med kvarandre. Draumen var at esperanto skulle bli det fyrste framandspråket for alle.

I dag fyller engelsk langt på veg denne rolla særleg i vår del av verda, men framleis finst det folk som av varierande grunnar kan esperanto. Vi veit om ca. 16 000 organiserte esperantobrukarar i omkring 120 land. (KHU/JEA)

02.12.13 – Denne uka i språkhistorien: Edison

Den 6. desember 1877 satte Thomas Alva Edison stiften mot en voksrull som ble sveivet rundt mens han sa «Mary had a little lamb». Han satte stiften tilbake på begynnelsen og sveivet på fonografen nok en gang, og tilhørerne kunne lytte til det første opptaket av en menneskelig stemme. (OH)

25.11.13 – Denne uka i språkhistorien: To norskeksamener

Den 28. november 1901 vedtok Odelstinget at det skulle være to oppgaver ved skriftleg norskeksamen på lærerskolene: ”Elev, som har avfattet begge i samme sprogform (landsmaal eller bogmaal) skal desutan underkaste sig prøve i skriftlig gjengivelse av et oplæst stykke eller i at skrive en let stil av fortællende indhold i den anden sprogform.”  Loven ble sanksjonert i 1902. (OH)

18.11.13 – Denne uka i språkhistorien: Johan Storm

Den 24. november 1836 ble språkforskeren Johan Storm født. Han var professor i romansk og engelsk filologi ved universitetet i Kristiania 1873-1912.. Storm var med og innførte den nye “fonetiske retning” i europeisk språkvitenskap, og i 1880-årene utarbeidet han et lydskriftalfabet, Norvegia, til bruk ved opptegnelser av dialekter. Dette alfabet er fremdeles i bruk til en viss grad. Mange regner Storm for å være Norges mest internasjonalt kjente filolog. Han var en banebryter innen fonetikk. Franskmannen Paul Passy kalte ham «probably the greatest practical linguist, as also the greatest phonetician, in the world». (OH)

11.11.13 – Denne uka i språkhistorien: Morsmålsdagen erklæres

17. november 1999 erklærer UNESCO at den 21. februar skal være «Den internasjonale morsmålsdagen». (OH)

04.11.13 – Denne dagen i språkhistorien: Genie oppdages

På denne dagen i 1970 ble 13-årige amerikanske jenta Genie oppdaget. Navnet er et psevdonym. Genie tilbrakte sine 13 første år innelåst i et soverom fastbundet på en stol og var sterkt understimulert.

I de første årene etter at hun ble funnet, viste psykologer, lingvister og andre vitenskapsfolk stor interesse for henne ut fra at hennes nesten totale sosial isolasjon gav dem mulighet  til å studere utvikling av språkferdigheter og språklig utvikling. Spørsmålet var om hun var for gammel for å lære språk da hun ble oppdaget, siden hun ikke var blitt språklig stimulert som lite barn.

Det ble publisert en lang rekke vitenskapelige arbeider knyttet til teorien om kritiske perioder for språklæring.

Genie utviklet språkferdigheter, men ikke på høyde med sine jevnaldrende. (OH)

28.10.13 – Denne uka i språkhistorien: Tove Bull

Den 31. oktober 1945 ble språkforskeren Tove Bull født. Siden august 1984 har hun hatt stilling i nordisk språkvitenskap ved Universitetet i Tromsø, fra 1990 som professor.  Hun er en markert nordnorsk språkforsker og nynorsktilhenegr. Hennes vitenskapelige bidrag har vært fokusert på den første lese- og skriveopplæringen,  nordnorsk dialektologi, språksosiologi og språkkontakt.

21.10.13 – Denne uka i språkhistorien: Gerd Brantenberg

Den 27. oktober 1941 ble forfatteren Gerd Brantenberg født. Hun er mest kjent for satiren Egalias døtre (1977) som ble Norges største boksuksess internasjonalt i 1970- og 1980-årene. Boka er en kjønnspolitiske fabel som gjør narr av mannssamfunnet gjennom en beskrivelse av den imaginære  nasjonen Egalia der kvinnene har makten og undertrykker mennene. Vokabularet var vridd i feministisk retning slik at

  • mennesker > kvinnesker
  • man > dam
  • mannskap > kvinnskap
  • Menn hadde “vennanner”,
  • en ugift mann var en herken (parallell til frøken)
  • i ekteskapet var mannen kvinnens mone

Etter sigende er «Egalias døtre» solgt i over en million eksemplarer. Den er oversatt til 11 språk og solgt i  40.000 eksemplarer bare i Sør Korea.