27.12.13 – Ukas trivia og quiz: Svar

1. Vov-vov-teorien

Vov-teorien tar utgangspunkt i at mennesket imiterte lyder som var tilknyttet ting som omgav dem. Kritikken mot den er at kun ting har karakteristiske lyder knyttet til seg, og svært få av ordene i språk har en lydlig profil som kan peke mot tingen det refererer til. En litt morsom utløper av denne teorien finnes her.

2. Ha-ha-teorien

Denne teorien har som utgangspunkt at de førte ordene egentlig var automatiske responser på situasjoner som oppstod, f.eks. knyttet til smerte, redsel, overraskelse.  Mange dyr har slike lyder, men for ingen av dem har dette ledet til utvikling av språk.

3. Ding-dong-teorien

Opphavet til denne er at språket står i en slags mystisk relasjon til ting i verden. Det er uklart hvordan en kan teste en slik teori.

4. Hei-og-hå-teorien

Teorien hevder at språket har sitt utgangspunkt i rytmiske uttrykk som grynt og sang som skulle bidra til å koordinere arbeidsoppgaver der flere bidrog samtidig. Det er temmelig stor avstand mellom slike aktiviteter og hva vi normalt bruker språket til.

5. Ta-ta-teorien

Teorien reflekterer at artikulasjonsorganene avspeiler håndbevegelser. Når en sier ta-ta er det som om en vinker med tunga. De fleste av tingene vi snakker om, har ikke karakteristiske bevegelser knyttet til seg, og det er langt fra at alle aktivitetene kunne imiteres ved hjelp av taleorganene.

6. La-la-teorien

La-la-teorien hevder at språket har sitt utgangspunkt i lyder knyttet til situasjoner fylt av glede, harmoni og sang.  En sjarmerende teori, men den leder ikke til mer innsikt enn noen av de andre.

(OH)

27.12.13 – Ukas trivia og quiz: Språkets opphav

Det finnes en rekke tidlige teorier om språkets opphav. Hva var kjernepunktene i de følgende teoriene?

1. Vov-vov-teorien

2. Ha-ha-teorien

3. Ding-dong-teorien

4. Hei-og-hå-teorien

5. Ta-ta-teorien

6. La-la-teorien

(OH)

20.12.13 – Ukas trivia og quiz: Svar

Vi hilser hverandre “god jul”. På Hawaii sier man “Mele Kalikimaka”. Det ser riktig hawaiisk ut, men uttrykket er hentet fra engelsk. Jo, det er “Merry Christmas” som har fått en form som er svært forskjellig fra originalen. Når ord lånes fra et språk til et annet, må de tilpasses lydsystemet i låntakerspråket. Utviklingen av den hawaiiske julehilsenen er et godt eksempel hva som skjer under innlån av ord. I noen tilfeller er endringene forholdsvis små. Når engelske ord tas inn i norsk, vil for eksempel en stemt s forsvinne. Jeg lærte å si “ta det isi” lenge før jeg visste at det siste ordet var det engelske “easy” som sies med stemt s.

Reglene for hvordan ord kan se ut på hawaiisk er svært forskjellig fra både norsk og engelsk. Mens engelsk har 24 konsonantlyder og 10 vokallyder, har hawaiisk henholdsvis 8 og 5. Dette er faktorer som spiller inn når en skal forklare hva som har skjer under tilpasningen. På samme måte som norsk kan engelske ord kan ha en, to eller tre konsonanter først i en stavelse: En finner ord som “seed, speed, spring”. En hawaiisktalende som snakker sitt morsmål må nøye seg med bare en konsonant først og da må han velge mellom /p, k, h, m, w, l/ og det en kan kalle en stønnelyd. Ingen av disse konsonantene kan stå sist i en stavelse. Av vokaler må hawaieren klare seg med /i, e, a, o, u/, men det spiller mindre rolle for utviklingen av julehilsenen ettersom det bare er tre vokaler i det engelske uttrykket og disse samsvarer med låntakerspråket.

La oss gå gjennom tilpasningsprosessen lyd for lyd: /m/ er ok og kan beholdes, det samme gjelder /e/. Så kommer første problem. Hawaiisk mangler /r/, den nærmestliggende lyden er /l/ og den brukes. Den siste vokalen er grei. Den skrives riktignok <y>, men uttalen er /i/. Dermed er første ord etablert: “Meli”. Første lyd i neste ord, /k/ finnes også i hawaiisk. Så kommer et problematisk forhold. Språket tillater ikke to konsonanter etter hverandre. Det må settes inn en vokal, og her velges /a/. Neste lyd, /r/, mangler som sagt, og erstattes igjen av /l/. Deretter følger en uproblematisk /i/. Så langt har vi /kali/. Ordet “Christmas” uttales normalt med /s/, men uten /t/. Det gjør det litt lettere siden en gruppe av to konsonanter /st/ reduseres til en /s/. Et nytt problem oppstår imidlertid siden hawaiisk mangler /s/. Lyden som ligger nærmest er /k/. Siden stavelsen må ende på vokal, settes en kopi av forrige vokal inn. Vi har nå “kaliki-”. Deretter kommer /ma/ i det engelske ordet, dette kan tas rett inn: “kalikima-”. Som nevnt ovenfor har ikke hawaiisk /s/. Lyden er tidligere erstattet av /k/, og det skjer også her. Denne stavelsen må også ende på vokal, dermed /i/ settes inn.

Dermed er rekonstruksjonsprosessen avsluttet: “Merry Christmas” er transformert til “Mele Kalikimaka”.

(Opprinnelig publisert i Olaf Husbys språkblog Hablablabla, http://sprakblog.wordpress.com)

20.12.13 – Uka trivia og quiz: Mele kalikimaka

Ja, etter å ha lyttet til «mele kalikimaka» er det ikke så vanskelig å forstå hva det betyr, men hva er opphavet til uttrykket?

13.12.13 – Ukas trivia og quiz: Svar

Mens arabisk bokstavskrift leses fra høyre mot venstre, leses tallene fra venstre mot høyre. Tallet  ١٩  skal dermed leses    som «nitten» og ikke «nittien». (OH)

13.12.13 – Ukas trivia og quiz: Arabiske tall

Arabisk skrives fra høyre mot venstre. Hvis en ser tallene 1 og 9 skrevet etter hverandre på følgende måte:  ١٩ – (våre tall har sitt opphav i arabiske tall, derav likheten) hvilket tall er det da? (OH)

06.12.13 – Ukas trivia og quiz: Svar

Minst sære: baskisk, litauisk, tyrkisk.

Mest sære:  nederlandsk, norsk, spansk, tsjekkisk,  tysk.

Mer om dette: http://idibon.com/the-weirdest-languages/

(OH)

06.12.13 – Ukas trivia og quiz: Sære språk

Tidligere i år ble det offentliggjort en liste over de mest og minst sære språkene i verden. På listen over de 25 mest sære og 10 minst sære språkene fant en følgende åtte europeiske språk, her stilt opp i alfabetisk rekkefølge:

baskisk, litauisk, nederlandsk, norsk, spansk, tsjekkisk, tyrkisk, tysk.

Hvordan vil du gruppere dem med hensyn til hvor sære de er? Det holder med to kategorier: Sære og ikke sære språk. (OH)

29.11.13 – Ukas trivia og quiz: Svar

Den eldste inskripsjonen er trolig Kårstadsteinen som er fra sein romersk jernalder eller tidlig folkevandringstid (ca. 200–500 e.Kr.). Svaret er altså 1500-1800 år gammel.

Etter Magnus Olsens lesning skal runeinnskriften tolkes som  ALJAMARKIR og BAIJ + R( ): «mannen fra fremmede land» og «mannen fra Böhmen», men denne  tolkningen er  omdiskutert.

(Teksten skal leses fra høyre mot venstre)

29.11.13 – Ukas trivia og quiz: Besøk

«Kilroy was here» kan man se skrevet overalt hvor Kilroy (eller andre) har vært.

Men: Hvor gammel er den eldste inskripsjonen som viser at en utlending har besøkt Norge? (OH)