28.12.13 – Ukas ord: Ho, dokker

Selvfølgelig kan en velge den skriftlige framstillingsformen en ønsker. Ingen tvinger en til å følge ordbøkene. Prisen en må betale for særpregede skrivemåter er at en kan havne så langt fra aksepterte skrivemåter at en ikke blir lest (se for eksempel Hans Jægers romaner – på den annen side ble Olufs bravader salgssuksesser), eller at en blir anklaget for å skrive «feil», og hvis en i denne sammenhengen møter folk utstyrt med rødblyant, vil de bruke den. Den formen som er «lov» har sin status ut fra vedtak i institusjoner som er delegert myndighet til å ta  avgjørelser om slikt. De formene som autoriseres som «lovlige», hviler på omkringliggende sosiale forhold knyttet til makt, geografi og tradisjon. Ettersom disse forholdene endres over tid, vil det som anses som lovlige former også endres. Mens «hun, dere» er tillatte former i bokmål, er de ikke tillatt nynorsk, det motsatte gjelder «ho, dokker».

«Ho» var inntil nylig lovlig form i bokmål som synonym til «hun». Nå er «ho» kun uttrykk for latter i bokmålet. «Dokker» er nettopp blitt lovlig pronomen i nynorsk. Tidligere var det kun flertallsform av «ei dokke» (og slik var/er det i bokmål). Det har ikke skjedd noe spesielt med ordene som kan forklare at de har fått endret status. Det som har forandret seg er synspunktene hos dem som har myndighet til å inkludere/ekskludere ord fra listene over godkjente ord i bokmål og nynorsk. Sms-brukere har ignorert dette lenge. De skriver slik det ikke er lov å skrive … (OH)

21.12.13 – Ukas ord: Jul

Ordet ”jol” er en betegnelse for den hedenske midtvintersfest rundt vintersolverv. Dette ordet fantes i gammelengelsk som ”geol” og ”yule”, men ble erstattet med ”Christmas” en gang i det 11. århundre. Formene ”yule” og ”yuletide” har overlevd og finnes i dagens engelske ordbøker. Skrivemåten reflekterte en norsklik uttale. Den engelske bokstaven j” uttales som ”dsj”, mens ”y” står for en j-lignende lyd. Opphavet er trolig den indoeuropeiske roten «ghel-» – «å skinne». Det ordet kan være beslektet med ”gul”. I så fall er det lett å forbinde midtvintersblotet med ønsket om at solen må komme tilbake.

Dette har også gitt andre språklige utslag. En rekke ord som er i slekt med ”jol” har overlevd og beretter om gleder og fornøyelser. Det engelske ”jolly” – ”glad, munter” er et slikt ord, det italienske ”giulivo” – ”lystig, glad” er et annet. I latin har en ”jocus”, som vi i dag finner igjen i det engelske ”joke” – ”spøk”. I fransk finnes en beslektet ordform ”joli” – ”pen, nydelig” som er beslektet med det eldre ”jolif” – ”feststemt, glad”.

Noe har imidlertid gått tapt på veien. De to siste månedene før midtvintersblotet hadde en egen betegnelse. På gammelengelsk ble denne perioden kalt ”giuli”, som også er i slekt med ”jol”. Hadde det ikke vært for at keiser Julius Cæsar fikk en måned oppkalt etter seg, hadde vi kanskje fremdeles hatt juli midt i mørketida? (OH)

 

 

16.12.13 – Denne uka i språkhistorien: Kryssord

Det er vanlig å si at første gang et kryssord ble publisert var  21. desember 1913  i søndagsavisen New York World. Det var laget av den engelske journalisten Arthur Wynne, og han brukte betegnelsen «ordkryss» på den diamantformede figuren uten svarte felt.

Verden hadde imidlertid sett kryssord før.  De første dukket opp i ukeblad mot slutten av 1800-tallet i form av enkle magiske kvadrat. En norsk parallell til disse vil være å plassere bokstavene E,L,S,V i et kvadrat på  4×4 ruter slik at de danner ord både vannrett og loddrett. Ordene LESE, ESEL, SELE, ELEV skrevet rett under hverandre gir en slik mulighet.

Wynnes idé ble plukket opp av andre amerikanske aviser. Betegnelsen ble etter hvert endret til ”kryssord” og ti år etter premieren kunne man finne dem i de fleste amerikanske aviser. Kryssordene fant sin vei til Europa. Det første engelske ble publisert i 1922, og ikke lenge etter dukket de opp i Norge, gjerne under navnet ”kryssordgåte”.  (OH) Lenke

By Arthur Wynne, December 21, 1913
from The New York World
(Løsning her)

2-3.	What bargain hunters enjoy.	6-22.	What we all should be.
4-5.	A written acknowledgment.	4-26.	A day dream.
6-7.	Such and nothing more.	2-11.	A talon.
10-11.	A bird.	19-28.	A pigeon.
14-15.	Opposed to less.	F-7.	Part of your head.
18-19.	What this puzzle is.	23-30.	A river in Russia.
22-23.	An animal of prey.	1-32.	To govern.
26-27.	The close of a day.	33-34.	An aromatic plant.
28-29.	To elude.	N-8.	A fist.
30-31.	The plural of is.	24-31.	To agree with.
8-9.	To cultivate.	3-12.	Part of a ship.
12-13.	A bar of wood or iron.	20-29.	One.
16-17.	What artists learn to do.	5-27.	Exchanging.
20-21.	Fastened.	9-25.	To sink in mud.
24-25.	Found on the seashore.	13-21.	A boy.
10-18.	The fibre of the gomuti palm.

14.12.13 – Ukas ord: Robot

Det norske ordet «arbeide» er «robotatj» på russisk. På tsjekkisk, som er et annet slavisk språk, finner vil roboto – «tungt arbeid» og robotnik – «slave. (Merk deg «r – b» i «robot» og «arbeid, dette indikerer slektskap mellom ordene).

I 1920 skrev den tsjekkiske forfatteren Josef Čapek novellesamlingen «R.U.R» og her ble formen robot brukt for første gang for senere å bli verdensberømt. (OH)

07.12.13 – Ukas ord: Å slå

Et lite verb «å slå» kan endre betydningen radikalt alt etter hva slags adverb, pronomen eller partikkel vi setter etter det.

Alene betyr «å slå» at du bruker hånda di til å klaske til noen, for eksempel i panna eller på kinnet (eller på rumpa, som på bildet). Hvis du slår noen ned, blir effekten sterkere, og du må kanskje bruke mer enn ett slag for da skal de falle til bakken. Slår du opp med noen er det oftest ikke noe fysisk, men smerten kan nok være like intens likevel, fordi det betyr å gjøre det slutt med en kjæreste. Som refleksiv: «å slå seg» om et menneske betyr det at du får vondt, kanskje du bare dulter borti et bord, men samme uttrykk kan brukes om treverk som vrir seg på grunn av temperatursvingninger. «å slå seg ned» er ganske uskyldig og kan bety enten å sette seg på en stol, eller å bygge hus og bosette seg på et sted. Man må kanskje også slå gresset før været slår om, og det begynner å regne.

En ide eller en musiker i startfasen kan slå an eller gjennom og få den oppmerksomheten de ønsker, og da gjelder det for publikum å slå til og kjøpe konsertbilleter før de blir utsolgt. (Men ikke slå til artisten, da betyr det det samme som «slå» alene.) På konserten kan man velge å slå ut håret, selv om man har håret pent og pyntelig satt opp i en hestehale, men med å gjøre ville ting man ellers ikke ville gjort, og for all del: ikke glem å slå av mobiltelefonen.

Med så mange bruksområder av et lite ord er det kanskje best å slå fra seg ideen om å få komplett oversikt, den typen mål kan fort slå tilbake og straffe seg, og vi skal jo ikke underslå at vokabular og grammatikk er et fryktelig komplekst tema.

(HH, med takk til Audun Steinholm)

30.11.13 – Ukas ord: Pølse

«En pølse – ska’ serveres med føl’se» sang Ulrik Neumann og Svend Asmussen, og slik klarte Neumann, som  var tekstforfatter, nesten å gjøre det som var ansett som umulig: Å finne et ord som rimet på «pølse».

Opphavet til ordet «pølse» er oppgitt å være en indoeuropeisk rot beu– «svulme, puste opp» som også har vært opphav til ord som «bule, boble, pung»  og  det engelske «boil».

I resten av Europa finner en svært ulike ord for «pølse» – «sausage, wurst, korv». Det er forhåpentligvis lettere å lage rim der. (OH)

23.11.13 – Ukas ord: Hjerte

Ordet «hjerte» finner vi igjen som «heart, Herz» i engelsk og tysk. Ordet går tilbake til den indoeuropeiske roten «kerd». Dermed har en forbindelse til to andre ord for «hjerte» russisk serdse og det greske kardía, som en finner igjen i «kardiogram». Det engelske ordet «courage» kommer også fra denne roten. (OH)

21.11.13 – Ukas falske venn: Warehouse

Noen ord bare byr seg frem ferdig fortolket:  «Warehouse» nærmest tigger om bli oversatt til «varehus», men det er jo snakk om et lager. Et visst slektskap er det jo, for begge tilhører salgskjeden. Først kommer varene på lageret, så kommer de til varehuset. (OH)

16.11.13 – Ukas ord: Deres

«Er denne deres eller deres?» Deres eller deres? Ja, spørsmålet er faktisk flertydig. Deres kan referere til dem en henvender seg til eller (Eier dere denne?) eller dem en snakker om (Eier de denne?). Dermed kan «Er denne deres eller deres?» tolkes på fire forskjellige måter:

1. «Eier dere ( som står til høyre) denne eller eier dere ( som står til venstre) denne?»
2. «Eier dere som står her denne  eller eier de der borte denne?»
3. «Er de der borte denne  eller eier dere som står her denne?»
4. «Eier de ( som står til høyre) denne eller eier de ( som står til venstre) denne?»

Norsk hadde vært enklere om bokmålet hadde fulgt dialektene. Jeg si «E den dokkers eller deres?» Lenger nord heter det «E den dokkers eller dæmmes». Nynorsk har også  ulike former: «»Er denne deira eller dykkar?». Leseren kan selv sjekke hvordan dette er på andre språk en måtte mestre.

Bakgrunnen for dette sammenfallet er kort fortalt at den gruppen som bokmålet har som talemålsgrunnlag («de Dannede», som Knud Knudsen kalte dem), hadde lånt inn folkemålsformen fra hovedstaden (  «deres») i 2. person flertall, men forsatte å bruke den danske formen «deres» i 3. person. (OH)

09.11.13: Ukas ord – Unnskyld eller beklager?

Det er lett å falle for fristelsen til å si at unnskyld og beklager betyr det samme. Vi kan riktignok bruke begge ordene for å unnskylde oss (eller beklage) hvis vi har gjort noe galt – kanskje dultet borti noen på gata eller tråkket noen på tærne. Hvis vi derimot skal be om hjelp, eller ønsker å påkalle oppmerksomhet, er det bare unnskyld som fungerer.

 

Vi kan også be om forlatelse når vi har gjort noe galt, og bare rope «Hei, DU!» når vi vil ha oppmerksomhet – men det var dette med å prøve å være høflige, da… (HH)