Category Archives: HH

31.12.13 – Takk for oss!

Screenshot 2013-12-17 12.46.25Språkåret 2013 er over, og språkkalenderen  er fullført med 365 innlegg. Vi håper at leserne våre har lært noe nytt, blitt litt sinte på oss, begynt å lure litt – og kanskje sjekket noen bakgrunnsfakta et par ganger. Vi håper også at vi har klart å få deg til å smile minst én gang, til å nikke ganske ofte og til å snakke litt om språk.

Vi håper du vil bruke 2014 til å si imot når noen kommer med en gammel språkmyte, til å reflektere mer over hva som er sært med norsk og nordmenn og, ikke minst, til å ha høy toleranse for at jobben med å lære seg norsk som andrespråk kan være svært utfordrende. Takk for at vi har fått lov til å dele kunnskapene våre om verdens mest fascinerende tema, språk, med dere.

Olaf Husby, Heidi Helgå, Jaques Koreman, Kjell Heggvold Ullestad, Jardar Eggesbø Abrahamsen, Sissel Nefzaoui, Solvor Husby,
Institutt for språk og litteratur, NTNU

Advertisements

10.12.13 – Ukas språktrekk: tellelige og utellelige substantiver

På norsk (og blant annet engelsk) skiller vi mellom substantiver som kan telles, som flasker, snøballer, mennesker, og substantiver som ikke kan telles, som vin, snø, folk. De utellelige substantivene kan vi ikke lage flertall av, og for mange av oss føles det helt selvsagt at dette er ting vi virkelig ikke kan telle.

Ris, for eksempel, og spaghetti, regner vi som utellelig på norsk – men hvis man ser nært nok er det jo mulig å telle dem, og ordet spaghetti er i seg selv en italiensk flertallsform.

Øl og kaffe er andre eksempler på ord som ikke kan lages flertall av, men som vi i dag ofte bruker tellelig. Vi sier at vi skal ta «en øl» eller «en kaffe», i stedet for «et glass øl» og «en kopp kaffe».

Vanligvis bruker vi mye fran utellelige substantiver: «mye vin», «mye snø» og «mange» foran tellelige substantiver: «mange flasker, mange snøballer». Men hva med penger? Det er en flertallsform, men det er nok minst like vanlig å si at man har «mye penger» som «mange penger». (HH)

07.12.13 – Ukas ord: Å slå

Et lite verb «å slå» kan endre betydningen radikalt alt etter hva slags adverb, pronomen eller partikkel vi setter etter det.

Alene betyr «å slå» at du bruker hånda di til å klaske til noen, for eksempel i panna eller på kinnet (eller på rumpa, som på bildet). Hvis du slår noen ned, blir effekten sterkere, og du må kanskje bruke mer enn ett slag for da skal de falle til bakken. Slår du opp med noen er det oftest ikke noe fysisk, men smerten kan nok være like intens likevel, fordi det betyr å gjøre det slutt med en kjæreste. Som refleksiv: «å slå seg» om et menneske betyr det at du får vondt, kanskje du bare dulter borti et bord, men samme uttrykk kan brukes om treverk som vrir seg på grunn av temperatursvingninger. «å slå seg ned» er ganske uskyldig og kan bety enten å sette seg på en stol, eller å bygge hus og bosette seg på et sted. Man må kanskje også slå gresset før været slår om, og det begynner å regne.

En ide eller en musiker i startfasen kan slå an eller gjennom og få den oppmerksomheten de ønsker, og da gjelder det for publikum å slå til og kjøpe konsertbilleter før de blir utsolgt. (Men ikke slå til artisten, da betyr det det samme som «slå» alene.) På konserten kan man velge å slå ut håret, selv om man har håret pent og pyntelig satt opp i en hestehale, men med å gjøre ville ting man ellers ikke ville gjort, og for all del: ikke glem å slå av mobiltelefonen.

Med så mange bruksområder av et lite ord er det kanskje best å slå fra seg ideen om å få komplett oversikt, den typen mål kan fort slå tilbake og straffe seg, og vi skal jo ikke underslå at vokabular og grammatikk er et fryktelig komplekst tema.

(HH, med takk til Audun Steinholm)

03.12.13: Ukas språktrekk – Datoer

Det kan være forvirrende med preposisjoner på norsk, og det ser vi tydelig når man skal lære seg å si datoer.

Hvis vi snakker om en ukedag alene, bruker vi oftest på: på torsdag.

Hvis vi snakker om en måned alene, bruker vi oftest i: i desember.

Men hvis vi snakker om en dato, har vi ingen preposisjon: Det er tredje desember. Velger vi å bytte ut navnet på måneden med det respektive ordenstallet, bruker vi likevel en preposisjon: Det er tredje i tolvte.

Skriftkonvensjonene i norsk er også utfordrende for mange som kan engelsk, i og med at vi ikke bruker stor forbokstav verken i måneder eller ukedager.

Når man legger dette på toppen av alle de uttalemessige problemene som ordenstallene kan skape, er det kanskje egentlig mer imponerende at noen utlendinger klarer å lære seg datosystemet korrekt, enn at enkelte sliter med det… (HH).

12.11.13: Ukas språktrekk: Grammatisk kjønn (genus)

Norske substantiver har ett av tre kjønn (genus). Noen substantiver kan ha ulikt kjønn i ulike dialekter. Hovedregelen er at vi ikke kan se ut fra innholdet i substantivet eller fra lyder i ordet hvilket kjønn det har. For eksempel er «kjæreste» et hankjønnssubstantiv, uavhengig av om kjæresten er gutt eller jente. Definisjonen av substantivkjønn er hvordan substantivene styrer samsvarsbøyning med andre ordklasser – for eksempel adjektiv eller pronomen.

Historisk sett er det rimelig å anta at det var en sammenheng mellom biologisk kjønn og grammatikalsk genus – spesielt siden vi kan se at hankjønnssubstantiver ofte refererer til menn og hunkjønnssubstantiver til kvinner. I dag er det likevel ingen sammenheng, og de fleste dialekter vil bruke «en kvinne» – ikke «ei kvinne» (selv om det også er mulig, både å si og skrive).

Det er da også fint for utlendinger som skal lære norsk å finne ut at skillet mellom intetkjønn (et) og hankjønn (en)/hunkjønn (ei) er det mest grunnleggende – noen dialekter bruker ikke hunkjønn, og derfor kan også alle hunkjønnssubstantiv være hankjønn også.

Kategorien genus finnes i mange språk, og det varierer mellom språk hvor mange man har, og også hvordan grammatikalsk kjønn henger sammen med biologisk kjønn eller andre semantiske kategorier. (HH)

 

 

09.11.13: Ukas ord – Unnskyld eller beklager?

Det er lett å falle for fristelsen til å si at unnskyld og beklager betyr det samme. Vi kan riktignok bruke begge ordene for å unnskylde oss (eller beklage) hvis vi har gjort noe galt – kanskje dultet borti noen på gata eller tråkket noen på tærne. Hvis vi derimot skal be om hjelp, eller ønsker å påkalle oppmerksomhet, er det bare unnskyld som fungerer.

 

Vi kan også be om forlatelse når vi har gjort noe galt, og bare rope «Hei, DU!» når vi vil ha oppmerksomhet – men det var dette med å prøve å være høflige, da… (HH)

03.11.13 – Norsk sett utenfra: Kvalm

Mine svenske venner pleier å si: «Jag är bara kvalm när jag är med dig, Heidi!». Heldigvis er de hyggelige nok til å legge til at det er fordi begrepet kvalm mangler i deres språk og ikke det at jeg er en spesielt kvalmende person. Svensk har uttrykket «att må illa» – men det er nærmere det norske «å føle seg dårlig», og altså litt annerledes enn selve følelsen av kvalme – som disse svenskene altså hevder at en norsk venns nærvær kan frembringe… Kanskje fordi hun insisterer på å spise svensk lösgodis? (HH)

02.11.13 – Ukas ord: Kaffe og kafé

For mange som skal lære norsk er det vanskelig å lære seg å skille uttalen, og dermed også skrivemåten, av ordene kaffe og kafé.

Kaffe er det du drikker, og kafé er stedet du drikker den. (HH)

31.10.13: Ukas falske venn – underhåll

På brannteppet vårt på jobb står det: VEDLIKEHOLD/UNDERHÅLL – og så fortsetter en tospråklige teksten med norsk først og svensk etterpå. Underhåll får tankene raskt inn på det norske ordet underholdning, som jo mildest talt betyr noe helt annet.

Svenskene har også begrepet underhållning, så dette er ikke en virkelig falsk venn, men mer en morsom ordlikhet… (HH)

26.10.13 – Ukas ord: Hverdag

Forrige helg skrev vi på språkbloggen om ordet helg. I dag skal vi se nærmere på ordet hverdag. I norskboka som studentene mine jobber med på norskkurset er ordet definert som «alle dager unntatt søndag», mens læreren deres sto og sa at hverdager var mandag til fredag. Denne forskjellen henger sammen med hva som defineres som helg – helligdagen søndag, eller begge dagene vi har fri fra jobb.

Hverdag er heller ikke det samme som hver dag. Hver dag spiser jeg frokost, men det er bare på hverdager jeg spiser frokost før klokka sju. (HH)