Author Archives: olafhusby

31.12.13 – Ukas språktrekk: Sammenkjeding

eselI skrift skrives ord med mellomrom. Slik er det ikke når en snakker. Da henges ordene samme til en kjede. Enkelte steder vil det likevel være mellomrom, for eksempel der en finner skilletegn i skrift, eller når taleren må trekke pusten.

Regelen for hvordan ord hektes sammen varierer fra språk til språk. I en svært forenklet modell kan vi si at ord som kommer i sammenhengende tale «ønsker» å starte med en konsonant. Siden ikke alle enkeltord gjør det, kommer taleren i situasjon der et problem må løses. Dette skjer ulikt fra språk til språk. I norsk «låner» ordet siste konsonant i ordet foran dersom det finnes en slik. En setning som «Hun er inne hos Odd» illustrerer dette: I en forenklet lydskrift kan utgangspunktet uttrykkes slik: /hun/ /ær// ine/ /hos/ /åd/.  Tre av de fem ordene begynner altså på vokal:  /ær/, /ine/, /åd/. Disse ordene hekter seg fast i konsonanten i ordet foran. Dette kan vi uttrykke slik: /hu-næ-rine-ho-såd/. De fete og understrekede bokstavene markere konsonanter som henges fast i vokaler før og etter

Andre språk har samme krav om at skal/bør starte med konsonant, men løser det på en annen måte. I tysk setter en inn en konsonantlyd, en såkalt «glottal plosiv» (på tysk «Knacklaut«) foran vokalen for å tilfredsstille kravet. Denne språklyden lages ved å lukke stemmeleppene fullstendig. Symbolet for denne lyden er «ʔ». Den kan forklares på følgende måte: Hvis man ønsker å rope de tre første vokalene i alfabetet høyt til en person som står 100 meter unna (AAAAAA- EEEEEE – IIIIII), lukker en stemmeleppene før hver vokal for å få trykk på vokalen når den slippes løs. Når en åpner lukket, høres det nærmest et stønn. Før stønnet slippes fri, har en det omtalte glottale lukket (glottis er den latinske betegnelsen på åpningen mellom stemmeleppene).

Hvordan kommer dette til anvendelse når tyskere snakker norsk? Jo, de kjeder ikke sammen ordene slik nordmenn gjør. Istedenfor /hu-næ-rine-ho-såd/  får en /hun ʔær ʔine hos ʔåd/. Dette gir en litt hakkete framføring og norsk med tysk aksent.

Det omvendte skjer når nordmenn snakker tysk. Mens en med tysk som morsmål normalt vil uttale «Es war einmal ein Esel» som /ʔes var ʔainmal ʔain ʔesel/, vil en nordmann hekte vokalen først i ordet til den siste konsonanten i foregående ord og si  /es va-rainma-lai-nesel/. Slik blir det tysk med norsk aksent. (OH)

Reklamer

21.12.13 – Ukas ord: Jul

Skjermbilde 2013-12-16 kl. 23.20.21Ordet ”jol” er en betegnelse for den hedenske midtvintersfest rundt vintersolverv. Dette ordet fantes i gammelengelsk som ”geol” og ”yule”, men ble erstattet med ”Christmas” en gang i det 11. århundre. Formene ”yule” og ”yuletide” har overlevd og finnes i dagens engelske ordbøker. Skrivemåten reflekterte en norsklik uttale. Den engelske bokstaven j” uttales som ”dsj”, mens ”y” står for en j-lignende lyd. Opphavet er trolig den indoeuropeiske roten «ghel-» – «å skinne». Det ordet kan være beslektet med ”gul”. I så fall er det lett å forbinde midtvintersblotet med ønsket om at solen må komme tilbake.

Dette har også gitt andre språklige utslag. En rekke ord som er i slekt med ”jol” har overlevd og beretter om gleder og fornøyelser. Det engelske ”jolly” – ”glad, munter” er et slikt ord, det italienske ”giulivo” – ”lystig, glad” er et annet. I latin har en ”jocus”, som vi i dag finner igjen i det engelske ”joke” – ”spøk”. I fransk finnes en beslektet ordform ”joli” – ”pen, nydelig” som er beslektet med det eldre ”jolif” – ”feststemt, glad”.

Noe har imidlertid gått tapt på veien. De to siste månedene før midtvintersblotet hadde en egen betegnelse. På gammelengelsk ble denne perioden kalt ”giuli”, som også er i slekt med ”jol”. Hadde det ikke vært for at keiser Julius Cæsar fikk en måned oppkalt etter seg, hadde vi kanskje fremdeles hatt juli midt i mørketida? (OH)

 

 

01.11.13 : Ukas trivia og quiz: Svar

Rett svar er ca 33%.

Det er antatt at om 50 år vil halvparten av disse, ca 1000 språk, ikke lenger være i bruk. De vil være utdødd. (OH)

01.11.13 – Ukas trivia og quiz: Språk i Afrika

Hvor stor andel av verdens språk snakkes i Afrika?

Cirka 10% – 25% – 33% – 50%?

(OH)

16.08.2013 – Ukas trivia og quiz: Svar

Det er enklest å forklare ved å sitere avsnittet der ordet forekommer:

«MOSKVA ( VG Nett ) Det er lett å få øye på like etternavn i startlistene og nærmest se dobbelt på TV-bildene fra Moskva selv om Henrik Ingebrigtsen ikke fikk med seg broren Filip, og Christina Vukicevic er blitt kommentator og hekkebroren Vladimir ikke kvalifiserte seg til friidretts-VM.»

«Hekkebror» er altså en bror som også driver med hekkeløping. Denne broren har selvfølgelig en «hekkesøster».

(OH).

16.08.2013 – Ukas trivia og quiz: Nye ord i norsk

Daglig dukker det opp nye ord. Sist lørdag kunne en se ordet «hekkebror» i VG. Betydning? (OH)

01.08.13 – Ukas falske venn: Cancel

Det var tidlig på morgenen. Sola var ennå ikke oppe. Vi tøffet opp Rio San Juan, grenseelva mellom Nicaragua og Costa Rica og var i et område som begge land gjorde krav på. Saken var brakt inn for domstolen i Haag.

Horisonten viste tegn på at sola var på vei mot horisonten,  og idet vi rundet vi en sving  fikk vi en nicaragiansk forlegning i motlys: Bevæpnede soldater står som statuer i silhuett mot den rødfargede himmelen. Opp med kameraet, dette var et flott motiv!

Kameraet stod på automatisk – og blitzen kunne ingen unngå å se. På land ble all oppmerksomhet rettet mot båten som kom sigende, og via ropert ble vi kommandert inn til land. «Hvem hadde tatt bilde? Hvorfor ble fotoforbudet ikke respektert?» Majoren var ganske hissig. Det var bare å legge seg flat og si det som sant var. Vi hadde ankommet San Juan del Norte i høljeregn kvelden før og hadde ikke blitt informert om noe fotoforbud. Og da vi reiste videre klokka 0400 var det så mørkt at vi ikke hadde sett noen oppslag, om det fantes noen. Kapteinen erkjente at utlendingene han hadde ombord ikke var informert om fotoforbudet.

En operasjon måtte gjennomføres: Bildet måtte slettes. Jeg tilbød meg å gjøre det mens majoren så på. Det ble bryskt avslått. Han tok kameraet og etter noe plundring med den engelske instruksjonsteksten  kom han til funksjonen for sletting. Han trykte på «Cancel» og forventet at bildet skulle bli borte. Det ble det ikke. Han prøve de en gang til med samme resultat – betydelig mer amper. Hadde jeg gjort noe lurt for å blokkere slettefunksjonen? I så tilfelle kom han til å beslaglegge kameraet, i det minste minnebrikken, og kanskje var det best at vi ble igjen også slik at han fikk se nøye på hva vi hadde fotografert!

Jeg mobiliserte min beste spansk og prøvde å forklare at det spanske ordet han var på jakt etter – «Cancelar», som betyr å slette, hadde en annen betydning en det engelske «Cancel». Når han trykte på «Cancel» kansellerte han slettefunksjonen og ikke bildet. Skulle bildet slettes måtte han gjøre slik og sånn. Han sjekket at det famøse bildet jeg hadde tatt, var det siste på kameraet, og han registrerte hvilket som var det nest siste. Så startet han sletteprosedyren igjen og trykket ikke «Cancel». Spionbildet var borte!

Vi ba om unnskyldning nok en gang, beklaget og beklaget. Majoren aksepterte det og fovandlet seg til hjerteligheten selv: Selvsagt var nicaraguanske soldater i soloppgang et nydelige motiv, men det var dessverre ikke lov til å fotografere. Det beste var nok at bildet nå var borte. God tur videre! Og: Ikke ha kameraet framme når dere passere de andre militærpostene videre oppover elva!

03.07.13 – Ukas språkmyte: Grammatikk er kjedelig!

løkke«An, auf, hinter, in, neben, über …» stod det i Jakob Løkkes tyske grammatikk. Måten denne ordrekka skulle tilegnes på var entydig: «Pugg dette» sa tysklæreren.

Og det kom mer: Rekker med uregelrette verb og substantiv, omskrivning med to do, personbyning av franske verb, bruk av å – og og da – når. Og mye mer. Noen hadde klisterhjerne og kunne gjengi slikt feilfritt, men likevel kunne de snuble når det skulle sies eller skrives en setning.

Med pugg som rettesnor er det ikke rart at mange sier at grammatikk er kjedelig.  I boka Global grammatikk (Universitetsforlaget 2011) sier forfatteren, Åshild Næss, at det er nok ikke grammatikken i og for seg som er kjedelig, men heller grammatikkundervisningen, og det vil jeg gi henne rett i.

Hun peker på at gramamtikken er et kikkhull inn i menneskets utviklingshistorie og psykologi. Vi er de neste skapningene som har språk, andre levende vesener har ulike former for signalsystemer, men språk i vår forstand mangler de.  Mennesker, uavhengig av hvor de vokser opp, opptrer på samme måte i sitt forhold til omverdenenen. Vi observerer, erfarer, setter på begrep og formidler.  Når vi skal berette om erfaringene, tyr vi alle til de samme grunnleggende språklige funksjonene. de vanligste er å fortelle, spørre eller nekte. Alle språk har regelverk som kommer til benyttelse når en skal bruke noen av disse funksjonene. Reglene som vi bruker har vi tilegnet oss de første leveårene i en sosial kontekst som var tilnærmet fri for grammatikkundervisning. Regelene varierer fra språk til språk.

Hvilke regler er det som styrer de språklige ytringene våre? Hvorfor kategoriserer norsk  substantiv etter hankjønn, hunkjønn og intetkjønn, mens vietnamesisk viser til om ting er levende, døde, lange og tynne, firkantete og så videre? Hva sier dette om hvordan verden oppfattes? Hvilke fordeler er det med å ha preposisjoner som dirigerer kasus som i tysk, og hva vant/tapte de norske dialektene som  kvittet seg med dette? Hvorfor har spanske verb femti bøyningsformer mens kinesisk bare har én?

Så mange spørsmål – så mange svar! Grammatikken er ei som ei kiste full av skatter. Utenpå er kista kanskje grå og kjedelig, men som vi vet: Skatten befinner seg inni kista! (OH).

18.06.13 – Ukas språktrekk: Reduplisering

Reduplisering, eller gjentakelse, er et trekk som utnyttes for ulike formål i verdens språk. Ved å gjenta en stavelse eller et ord kan en lage  flertall av ord, indikere at en handling gjentas,  eller forsterke eller svekke et innhold. Det finnes noen få tilfeller av reduplisering i norsk.

 

 

 

 

  • Ord som «nam-nam» og «fin-fin» uttrykker  forsterkning.
  • I «ja-ja» finner en også en gjentakelse, men her er vel heller betydningen av «ja» svekket.
  • Uttrykk som «vel-vel, nå-nå, så-så, bare-bare» må kanskje ses på som helheter med en betydning som ikke direkte er knyttet til redupliseringen. Det samme gjelder «norsk-norsk» i uttrykk som «norsk-norsk ordbok».

12.06.13 – Ukas språkmyte: Nøytrale navn

«Navnet skjemmer ingen», sier et ordtak. Shakespeare lot Juliet si:

«What’s in a name? That which we call a rose
By any other name would smell as sweet.»

Er det virkelig slik? Navneforskningen har vist at valg av barns fornavn er relatert til en rekke faktorer:

Tidspunkt – navns popularitet endrer seg over tid. I løpet av noen tiår blir endres navneskikkende radikalt. SSBs navnestatistikk inneholder mye interessant informasjon om dette.

Sosioøkonomisk bakgrunn – navnevalg er ser ut til å være avhenging av foreldres sosioøkonomisk status og bosted. Det er forskjell på navneskikker i østlige og vestlige bydeler. De som deltar i avisenes diskusjonsforumer ser også til å være samstemte om  personers alder, bosted og status ut fra vedkommendes fornavn.

Vi tar sjansen og kaller forestillingen om nøytrale navn en myte.