03.07.13 – Ukas språkmyte: Grammatikk er kjedelig!

løkke«An, auf, hinter, in, neben, über …» stod det i Jakob Løkkes tyske grammatikk. Måten denne ordrekka skulle tilegnes på var entydig: «Pugg dette» sa tysklæreren.

Og det kom mer: Rekker med uregelrette verb og substantiv, omskrivning med to do, personbyning av franske verb, bruk av å – og og da – når. Og mye mer. Noen hadde klisterhjerne og kunne gjengi slikt feilfritt, men likevel kunne de snuble når det skulle sies eller skrives en setning.

Med pugg som rettesnor er det ikke rart at mange sier at grammatikk er kjedelig.  I boka Global grammatikk (Universitetsforlaget 2011) sier forfatteren, Åshild Næss, at det er nok ikke grammatikken i og for seg som er kjedelig, men heller grammatikkundervisningen, og det vil jeg gi henne rett i.

Hun peker på at gramamtikken er et kikkhull inn i menneskets utviklingshistorie og psykologi. Vi er de neste skapningene som har språk, andre levende vesener har ulike former for signalsystemer, men språk i vår forstand mangler de.  Mennesker, uavhengig av hvor de vokser opp, opptrer på samme måte i sitt forhold til omverdenenen. Vi observerer, erfarer, setter på begrep og formidler.  Når vi skal berette om erfaringene, tyr vi alle til de samme grunnleggende språklige funksjonene. de vanligste er å fortelle, spørre eller nekte. Alle språk har regelverk som kommer til benyttelse når en skal bruke noen av disse funksjonene. Reglene som vi bruker har vi tilegnet oss de første leveårene i en sosial kontekst som var tilnærmet fri for grammatikkundervisning. Regelene varierer fra språk til språk.

Hvilke regler er det som styrer de språklige ytringene våre? Hvorfor kategoriserer norsk  substantiv etter hankjønn, hunkjønn og intetkjønn, mens vietnamesisk viser til om ting er levende, døde, lange og tynne, firkantete og så videre? Hva sier dette om hvordan verden oppfattes? Hvilke fordeler er det med å ha preposisjoner som dirigerer kasus som i tysk, og hva vant/tapte de norske dialektene som  kvittet seg med dette? Hvorfor har spanske verb femti bøyningsformer mens kinesisk bare har én?

Så mange spørsmål – så mange svar! Grammatikken er ei som ei kiste full av skatter. Utenpå er kista kanskje grå og kjedelig, men som vi vet: Skatten befinner seg inni kista! (OH).

Advertisements

About olafhusby

Språkviter, bestefar, forfatter, forlegger, blogger, reisende

Posted on 03/07/2013, in OH, Språkmyter. Bookmark the permalink. 1 kommentar.

  1. Og det stooore underliggende spørsmålet for språkdidaktikerne bør da være; hvordan gjøre innholdet i denne skattkista synlig for de unge, fremadstormende?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: