11.03.13 – Denne uka i språkhistorien: Bil

14. mars 1902 ble ordet «bil» tatt i bruk for første gang. Det skjedde i den danske avisen Politiken, som hadde lyst ut en konkurranse om avløserord. Journalisten som kommenterte forslaget, mente visstnok at forslaget var for dristig. Han foretrakk det mer lydhermende «Tøf». «Bil» er blitt et fellesnordiske ord som har fortrengt andre kandidater. Noen har til og med gått så langt som å kalle ordet «eit fint stykke nordisk brukskunst».

Ordet er en forkortelse av «automobil» som har sitt opphav i gresk gresk auto- «selv» og latin mobilis «bevegelig». Her har man altså tatt siste stavelse i etterleddet mobil.

I fransk og tysk valgte man å bruke forleddet «auto». Engelskmennene hadde funnet en annen løsning seks år tidligere – «car». Ordet har opprinnelig opphav i et keltisk carr – «vogn», og det kom tilbake til engelsk via latin og fransk med betydningen «vogn, kjerre». Her er også opphavet til spansk  og italiensk  «carro».

I 1826 begynte amerikanerne å bruke «car» som betegnelse på jernbanevogner, men i 1896 ble ordet tatt i bruk i omtalen av automobiler. (OH).