20.12.13 – Ukas trivia og quiz: Svar

Vi hilser hverandre “god jul”. På Hawaii sier man “Mele Kalikimaka”. Det ser riktig hawaiisk ut, men uttrykket er hentet fra engelsk. Jo, det er “Merry Christmas” som har fått en form som er svært forskjellig fra originalen. Når ord lånes fra et språk til et annet, må de tilpasses lydsystemet i låntakerspråket. Utviklingen av den hawaiiske julehilsenen er et godt eksempel hva som skjer under innlån av ord. I noen tilfeller er endringene forholdsvis små. Når engelske ord tas inn i norsk, vil for eksempel en stemt s forsvinne. Jeg lærte å si “ta det isi” lenge før jeg visste at det siste ordet var det engelske “easy” som sies med stemt s.

Reglene for hvordan ord kan se ut på hawaiisk er svært forskjellig fra både norsk og engelsk. Mens engelsk har 24 konsonantlyder og 10 vokallyder, har hawaiisk henholdsvis 8 og 5. Dette er faktorer som spiller inn når en skal forklare hva som har skjer under tilpasningen. På samme måte som norsk kan engelske ord kan ha en, to eller tre konsonanter først i en stavelse: En finner ord som “seed, speed, spring”. En hawaiisktalende som snakker sitt morsmål må nøye seg med bare en konsonant først og da må han velge mellom /p, k, h, m, w, l/ og det en kan kalle en stønnelyd. Ingen av disse konsonantene kan stå sist i en stavelse. Av vokaler må hawaieren klare seg med /i, e, a, o, u/, men det spiller mindre rolle for utviklingen av julehilsenen ettersom det bare er tre vokaler i det engelske uttrykket og disse samsvarer med låntakerspråket.

La oss gå gjennom tilpasningsprosessen lyd for lyd: /m/ er ok og kan beholdes, det samme gjelder /e/. Så kommer første problem. Hawaiisk mangler /r/, den nærmestliggende lyden er /l/ og den brukes. Den siste vokalen er grei. Den skrives riktignok <y>, men uttalen er /i/. Dermed er første ord etablert: “Meli”. Første lyd i neste ord, /k/ finnes også i hawaiisk. Så kommer et problematisk forhold. Språket tillater ikke to konsonanter etter hverandre. Det må settes inn en vokal, og her velges /a/. Neste lyd, /r/, mangler som sagt, og erstattes igjen av /l/. Deretter følger en uproblematisk /i/. Så langt har vi /kali/. Ordet “Christmas” uttales normalt med /s/, men uten /t/. Det gjør det litt lettere siden en gruppe av to konsonanter /st/ reduseres til en /s/. Et nytt problem oppstår imidlertid siden hawaiisk mangler /s/. Lyden som ligger nærmest er /k/. Siden stavelsen må ende på vokal, settes en kopi av forrige vokal inn. Vi har nå “kaliki-”. Deretter kommer /ma/ i det engelske ordet, dette kan tas rett inn: “kalikima-”. Som nevnt ovenfor har ikke hawaiisk /s/. Lyden er tidligere erstattet av /k/, og det skjer også her. Denne stavelsen må også ende på vokal, dermed /i/ settes inn.

Dermed er rekonstruksjonsprosessen avsluttet: “Merry Christmas” er transformert til “Mele Kalikimaka”.

(Opprinnelig publisert i Olaf Husbys språkblog Hablablabla, http://sprakblog.wordpress.com)

20.12.13 – Uka trivia og quiz: Mele kalikimaka

Ja, etter å ha lyttet til «mele kalikimaka» er det ikke så vanskelig å forstå hva det betyr, men hva er opphavet til uttrykket?

19.12.13 – Ukas falske venn: Compromiso

Igjen et av disse spanske ordene som en risikerer å la passere uten videre. Det høres og ser ut som «kompromiss», men det har en rekke oversettelser avhengig av konteksten.  Det kan være snakk om  «overenskomst, forpliktelse, ektekapsløfte», og en kan til og med «poner a alguien en un compromiso», altså «sette noen i  knipe». (OH)

18.12.13 – Ukas språkmyte: Språk er primært ord

Morsmålsundervisningen i skolen vier nok mer tid til forhold til vokabular og begrep enn selve grammatikkundervisningen. Det meste av det vi kan av norsk grammatikk har vi lært gjennom de første leveårene, men det er nødvendig at norsktimene brukes til  justering av de formelle sidene i noen grad. Skolen bruker heller tid på utvikle språklige ferdigheter knyttet begrepsapparat, ordforråd, outtrykksmåter, rettskrivning og så videre.

Slik er det også i fremmedspråksundervisningen, men her har grammatikken en langt mer fremtredende plass. En må lære nye grammatiske strukturer, og i svært mange tilfeller er de forskjellige fra dem en kjenner i morsmålet. Hvis en overfører strukturer fra morsmålet til fremmedspråket, kan det skje at en enten uttrykker noe som er helt uforståelig eller kommer til å si noe helt annet enn det en ønsket. Hvis en skulle korrigere dette ville det ikke være nok å bytte ut ordene, en måtte også bytte på rekkefølgen av dem, og da er en inne på grammatikkens domene. Der er en nødvendigvis også nåe en bruker morsmålet, men grammatikken er  langt mindre synlig siden den overskygges av ordene og alt som er knyttet til dem. (OH)

17.12.13 – Ukas språktrekk: Særtrekk ved norsk

Quizen 6.12.13 handlet om språk med uvanlige trekk. Norsk havnet høyt på den lista. To språktrekk trekkes fram i artikkelen som lå til grunn for spørsmålet i quizen. Et særtrekk ved norsk er den endrede ordstillingen vi benytter nå vi lager spørsmål (De har tre barn > Har de tre barn). Bare 1,3% av språkene som ligger til grunn for undersøkelsen har dette trekket. Et annet særtrekk ved norsk er bruk av subjekt i setningen (de fleste språkene markerer subjekt med en endelse på verbet). Bare 11,5% av språkene det referes til i undersøkelsen markerer subjekt på samme måte som norsk..

Men de to trekkene det vises til ser da så vanlige ut? Ja, de forekommer i nabospråkene våre og i mange andre europeiske språk.  Det er nok derfor vi blir lurt til å tro at disse trekkene er vanlige. (OH)

16.12.13 – Denne uka i språkhistorien: Kryssord

Det er vanlig å si at første gang et kryssord ble publisert var  21. desember 1913  i søndagsavisen New York World. Det var laget av den engelske journalisten Arthur Wynne, og han brukte betegnelsen «ordkryss» på den diamantformede figuren uten svarte felt.

Verden hadde imidlertid sett kryssord før.  De første dukket opp i ukeblad mot slutten av 1800-tallet i form av enkle magiske kvadrat. En norsk parallell til disse vil være å plassere bokstavene E,L,S,V i et kvadrat på  4×4 ruter slik at de danner ord både vannrett og loddrett. Ordene LESE, ESEL, SELE, ELEV skrevet rett under hverandre gir en slik mulighet.

Wynnes idé ble plukket opp av andre amerikanske aviser. Betegnelsen ble etter hvert endret til ”kryssord” og ti år etter premieren kunne man finne dem i de fleste amerikanske aviser. Kryssordene fant sin vei til Europa. Det første engelske ble publisert i 1922, og ikke lenge etter dukket de opp i Norge, gjerne under navnet ”kryssordgåte”.  (OH) Lenke

By Arthur Wynne, December 21, 1913
from The New York World
(Løsning her)

2-3.	What bargain hunters enjoy.	6-22.	What we all should be.
4-5.	A written acknowledgment.	4-26.	A day dream.
6-7.	Such and nothing more.	2-11.	A talon.
10-11.	A bird.	19-28.	A pigeon.
14-15.	Opposed to less.	F-7.	Part of your head.
18-19.	What this puzzle is.	23-30.	A river in Russia.
22-23.	An animal of prey.	1-32.	To govern.
26-27.	The close of a day.	33-34.	An aromatic plant.
28-29.	To elude.	N-8.	A fist.
30-31.	The plural of is.	24-31.	To agree with.
8-9.	To cultivate.	3-12.	Part of a ship.
12-13.	A bar of wood or iron.	20-29.	One.
16-17.	What artists learn to do.	5-27.	Exchanging.
20-21.	Fastened.	9-25.	To sink in mud.
24-25.	Found on the seashore.	13-21.	A boy.
10-18.	The fibre of the gomuti palm.

14.12.13 – Ukas ord: Robot

Det norske ordet «arbeide» er «robotatj» på russisk. På tsjekkisk, som er et annet slavisk språk, finner vil roboto – «tungt arbeid» og robotnik – «slave. (Merk deg «r – b» i «robot» og «arbeid, dette indikerer slektskap mellom ordene).

I 1920 skrev den tsjekkiske forfatteren Josef Čapek novellesamlingen «R.U.R» og her ble formen robot brukt for første gang for senere å bli verdensberømt. (OH)

13.12.13 – Ukas trivia og quiz: Svar

Mens arabisk bokstavskrift leses fra høyre mot venstre, leses tallene fra venstre mot høyre. Tallet  ١٩  skal dermed leses    som «nitten» og ikke «nittien». (OH)

13.12.13 – Ukas trivia og quiz: Arabiske tall

Arabisk skrives fra høyre mot venstre. Hvis en ser tallene 1 og 9 skrevet etter hverandre på følgende måte:  ١٩ – (våre tall har sitt opphav i arabiske tall, derav likheten) hvilket tall er det da? (OH)

12.12.13 – Ukas falske venn: Tak

«Tak» sier min polske snekker der han står på en krakk med hodet nesten i taket. Det høres ut som «takk», men betyr verken «tak» eller «takk». «Tak» er et svar på spørsmålet «Vil du ha kaffe», og han takker ikke før han har drukket kaffen. Når jeg spør ham, svarer han rett og slett «ja». (OH)