12.01.13 – Ukas ord: Elleve, tolv

Den norske tallrekka ser grei ut. Først kommer ti basistall: En – to- tre – fire – fem – seks – sju – åtte – ni – ti.» Deretter settes enerne (med små modifikasjoner) sammen med «-ten» for å danne nye tall: «tretten, fjorten, …nitten».

Men det er to tall som avviker fra dette mønsteret: elleve og tolv.  Skulle de følge system til tallene nevnte ovenfor, skulle det har være «enten,  toten», men slik er det ikke.

En finner «elleve, tolv» i dansk, svensk har «elva, tolv», islandsk «elefu, tólf»,  tysk «elf, zwölf» og  engelsk «eleven, twelve». Ordene er ganske like. Alle ordene for elleve starter med «e» og alle for tolv starter med «t» (vi tolker den tyske z’en som «ts»). I tillegg inneholder både elleve og tolv bokstavene «l» og «v/f»*.

Hvor kommer elleve og tolv fra? Den som gjetter at «e» er en rest av «en» og at «t» en rest av «to», har god intusjon. Men hva med «lv/lf»? Her har vi å gjøre med restene av et gammelt verb med roten *lif-, som blant annet er opphavet til det engelske leave og det norske «levne». Bokmålsorboka forklarer «levne» slik: «(norr lifna ‘bli til overs’) la bli igjen, etterlate». «Elleve» er altså «en etterlatt (etter ti)», og «tolv» er «to etterlatt (etter ti)». (OH)

————-

*De to siste er nære slektninger idet den eneste forskjellen mellom dem (lit forenklet) er at «v» er stemt og «f» er ustemt»*. I de islandske ordene representerer bokstaven «f» den stemte lyden /v/.