20.11.13 – Ukas språkmyte: Språket bestemmer hvordan en oppfatter verden

Sapir-Whorf-GermanOverskriften er en oppsummering av den såkalte Sapir-Whorf-hypotesen, oppkalt etter Edward Sapir og Benjamin Lee Whorf som forsket på dette temaet på 1930-tallet, men som aldri presenterte sine ideer i form av en hypotese.

Hypotesen kommer i to versjoner, en sterk og en svak. Den sterke versjoner hevder at  de grammatiske kategoriene i språket en snakker, systematisk styrer hvordan en person  forstår og forholder seg til verden. Uttrykt med få ord: Språk dirigerer tanken og tenkemåter. Den svakere versjonen bruker heller «påvirker» istedenfor «styrer». (OH)

 

 

Advertisements

About H-O-J-K

Heidi Borghild Helgå. universitetslektor i norsk for utlendinger; Olaf Husby, førsteamanuensis i anvendt språkvitenskap; Jacques Koreman, professor i fonetikk; Kjell Heggvold Ullestad, universitetslektor i norsk for utlendinger

Posted on 20/11/2013, in OH, Språkmyter. Bookmark the permalink. 2 kommentarer.

  1. Dersom dette er en myte, burde dere ikke da begrunnet det, ikke bare påstå at det er sånn

    Ut fra denne boka er det iallfall helt klart at dette er mer enn en myte.
    http://bombabok.blogspot.no/2011/09/through-language-glass.html

  2. Takk for innspill. Volumet på innleggene avspeiler til en viss grad tiden vi har til rådighet under skrivingen. Noen få kommentarer i stikkords form om hypotesen:

    Deutscher, som du referer til, presenterer en rekke utsagnsmåter som er forskjellige fra dem vi bruker i norsk, f.eks. fargesystemer. Selv om det finnes ulike klassifikasjonssystemer for farger, viser det seg at de språkbrukere med ulik bakgrunn i stor grad er enig når de skal peke ut den beste representanten for fargen rød, blå etc. Det man kan være uenig om er hvor grensen mellom fargene går. Da jeg i sin tid fikk vite at en genser mora mi hadde var gammelrosa, lærte jeg et nytt ord, genseren forble den samme som den alltid hadde vært, fargen likeså, selv om jeg tidligere hadde kalt fargen rosa.

    Dersom det er kjent hvordan kjøkkenet ditt er orientert i forhold til himmelretningene, kan du forsøke å be om å få sendt saltet sendt nordover neste gang du spiser sammen med noen. Du vil trolig få saltet, og en latter i tillegg. Den du snakker til, forstår det du sier, men utsagnsmåten er spesiell, men ikke uforståelig.

    Dersom den sterke versjonen av hypotesen skulle gjelde, ville oversettelser mellom språk være vanskelig. Hvordan kunne oversetteren og senere leseren i det hele tatt tro at den oversatte teksten i det hele tatt avspeilet noe av det som originalt var skrevet?

    Det er også sådd tvil om noe av empirien bak hypotesen. Et at Whorfs argumenter var at hopi-indianerne hadde et spesielt begrepsapparat for tid som gjorde det umulig for dem å forstå «vestlig tid». Steven Pinker hevder at Whorf aldri møtte en hopi-indianer, og at senere antropologiske studier viste at hopienes forståelse av ikke var så forskjellige fra den vestlige likevel.

    (OH)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: