14.08.13: Ukas språkmyte – Banning er tegn på et fattig språk

BannskapNettsteder WikiHow har en side der det gis råd om hvordan en kan stoppe å banne.  Et av rådene er å lære å uttrykke seg med et større vokabular. Dette er en omskrivning av utsagnet om at den som bruker banneord har et fattig språk.

Er det virkelig slik at den som lar et uttrykk av typen #!✬!!! slippe over leppene,  gjør det av mangel på ord? Er det ikke heller omvendt, altså at bruken slike uttrykk nettopp dekker det kommunikative behover som taleren har? Selv personer som ytrer seg negativt om banning, føler for å bruker bestemte uttrykksmåter i situasjoner der det vanlig vokabularet ikke strekker til. Vi tenker  på det som kalles nestenbanning.

Banning er særdeles potente kraftuttrykk som knyttes til  styrke, selvstendighet og spontanitet. Hos noen er den stereotyp, vanemsissig og lite variert, mens andre lirer av seg uttrykk som kan beskrives som poetiske (søk på «banning vaskemaskin).  Sosialpsykologer understeker verdien av å ha et vokabular knyttet sinne og aggresjon, og banning er er nettopp det. Når en har lirt av seg ei lekse, er ikke trykket så stort, og en føler mindre trang til å gå til håndgripeligheter. Det er ingen tvil om at banneord har en sterk kommunikativ effekt, det kan en lese av reaksjonene på den. Det er kanskje bare de som banner som vet at den også har smertelindrende effekt. (OH).

Advertisements

About H-O-J-K

Heidi Borghild Helgå. universitetslektor i norsk for utlendinger; Olaf Husby, førsteamanuensis i anvendt språkvitenskap; Jacques Koreman, professor i fonetikk; Kjell Heggvold Ullestad, universitetslektor i norsk for utlendinger

Posted on 14/08/2013, in OH, Språkmyter. Bookmark the permalink. 3 kommentarer.

  1. Dette er jeg faktisk ganske uenig i. I amerikanske filmer ser man stadig at folk ikke klarer aa lire av seg en setning uten aa baelje fuck fem ganger, shit fire ganger og avslutte informasjonen med Oh my god tre ganger. Da blir kommunikasjonsverdien relativt lav for meg, saerlig naar neste setning friskt starter opp i samme moenster. Men da har DVD’en allerede havnet i soeppelboetta her hos meg.

  2. Her i nord (kanskje mer i Vardø enn i Vadsø), er det mange som har et særdeles rikt og friskt reportoar av kraftuttrykk. Det blir noe helt annet enn enn det Vidar Westh beskriver. For der er jeg enig. Vi hadde en (svært hyggelig) nabo en gang som ikke kunne fullføre en eneste setning uten f… eller h… Det var ikke særlig hyggelig å høre på og vi måtte be han moderere seg rundt ungene. Men det å ha noen gode kraftuttrykk å ta av når situasjonen tilsier det, synes jeg er en bra ting. Jeg vil tror at min far som er fra Sandnessjøen hadde noen slike uttrykk, men min pertentlige, danske mor (som nok var sjefen i huset) tillot ikke kraftigere uttrykk enn «fillern». Vi kunne ikke si «søren» en gang for det heter min fetter. Da jeg kom til Vadsø prøvde en kollega (fra Nordland) å lære meg å banne, men det lyktes ikke. Så jeg banner stort sett bare når jeg slår stortåa i dørkarmen og da har jeg ikke så mye annet å ta av enn f… eller h… jeg heller. Det eneste ordet jeg husker at hun lærte meg var «gorrhysa», men det har jeg så langt (etter tyve år), ikke hatt bruk for.

    Men er det også en myte at folk på kysten og spesielt nordpå har flere kraftuttrykk å ta av?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: