30.07.13 – Ukas språktrekk: Helium-tale

heliumDu har sikkert kjøpt en ballong fylt med gassen helium. Denne gassen er lettere enn luft og en slik ballong vil sveve i luften. Kanskje har du også prøvd å inhalere et skikkelig magadrag med helium og så forsøkt å snakke? Stemmen forandrer seg radikalt! Hva skjer?

Når en snakker, presses luft opp fra lungene og gjennom strupehodet. Der møter denne stemmeleppene (eller stemmebåndene), og får dem til å vibrere. Luftstrømmen presser dem fra hverandre slik at lufta slipper ut, den indre muskulære spenningen i stemmeleppene får dem til å lukke seg, lufttrykket stiger under lukket, stemmeleppene tvinges fra hverandre og ny luft slipper ut. En kan nesten sammenligne dette med små luftbobler som slipper ut (Personer med god kontroll over stemmeleppene kan slippe ut slike luftbobler èn for én.) For en mannsstemme slippes ca 100 luftbobler ut pr sekund, for en damestemme cirka dobbelt så mange.

Disse luftutslippene/vibrasjonene er grunnlaget for stemmen, og det dannes resonansfrekvenser i munnhulen som i sin tur former språklydene. Vi har tidligere snakket om artikulasjon av /i/ og /a/. Stemmen bæres i de aller fleste tilfeller av luft, dvs. en blanding av nitrogen, oksygen, argon og karbondioksyd.

Trykkbølgene fra «luftboblene» som slipper ut fra stemmeleppene beveger seg med en bestemt hastiget, nemlig lydens hastighet i luft, 334 m/s. I helium beveger lyden seg 927 meter i sekundet, altså 2,77 så raskt. Dette får konsekvenser for de akustiske forholdene i munnen. Enkelt sagt (og her viser vi ikke de atematiske beregningene) vil det være slik at formantene, altså de med mest intense delene av det akustiske signalet, blir 2,77 ganger høyere til tross for at grunntonen ved heliumtalke faktisk er den samme som ved tale i luft, men selve klangen er forandret. De høyere formantene gir samme effekt som når man spiller av lydopptak i større hastighet. Det er hører ligner på Donald Duck-stemme eller Smurfestemme.

Har denne moroa noen forbindelser til det praktiske liv?. Ja, faktisk. Dykkere som oppholder seg lenge under vann, bor og arbeider i miljøer der en del av lufta de puster inn er tilsatt helium. Dette får konsekvenser for de akustistiske forholdene. Stemmene deres endrer seg, og talen kan bli vanskeligere å forstå, så her må en ha kurs i å forstå heliumtale.

Hvis helium, som er lettere enn luft, har en slik effekt på tale, må det vel også være slik at gasser som er tyngre luft også har en slik effekt, men da i motsatt retning? Hvis en puster inn sulfurhexafluorid (som er seks ganger tyngre enn luft) går lydbølgene saktere, og resonansfrekvensene går ned, og en vil snakke med en bassaktig stemme. Sulfurhexafluorid er altså en bassgass. Her er eksempler på begge typer stemme. (OH)

Advertisements

About H-O-J-K

Heidi Borghild Helgå. universitetslektor i norsk for utlendinger; Olaf Husby, førsteamanuensis i anvendt språkvitenskap; Jacques Koreman, professor i fonetikk; Kjell Heggvold Ullestad, universitetslektor i norsk for utlendinger

Posted on 30/07/2013, in OH, Språktrekk. Bookmark the permalink. Legg igjen en kommentar.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: