28.07.13 – Norsk sett utenfra: Sammensmelting

sammensmelting_retrofleksNLyder har en tendens for å tilpasse seg nabolydene. Når en lyd «låner» egenskaper fra en nabolyd, heter dette assimilasjon. For eksempel kan stemt /v/ bli til ustemt /f/, når lyden følges av en annen ustemt lyd (ustemt betyr at stemmeleppene ikke er i svingning) – for eksempel i livsglad som blir til lifsglad i uttalen.

Lydtilpasningen kan gå så langt at to lyder smelter sammen. For eksempel kan tungebevegelsen for /r/ fulgt av/t,d,n,s/ bli til én retrofleks lyd (med tungespissen bøyd litt bakover), som i bart, verdi, barn og mars. Denne sammensmeltingen forekommer også på tvers av ordgrenser, som i har to, har du, har ni eller har syv. Dette fenomenet er litt mindre utbredt i verdens språk, og derfor ofte vanskeligere for utlendinger å mestre.

Denne sammensmeltingen forekommer bare hvis man bruker tungespiss-r, ikke hvis man har skarre-r. Grunnen er at det bare er for den første varianten at man bruker samme delen av tungen (spissen) for begge lyder i sekvensen. (JK)

Advertisements

About H-O-J-K

Heidi Borghild Helgå. universitetslektor i norsk for utlendinger; Olaf Husby, førsteamanuensis i anvendt språkvitenskap; Jacques Koreman, professor i fonetikk; Kjell Heggvold Ullestad, universitetslektor i norsk for utlendinger

Posted on 28/07/2013, in JK, Spesielt norsk. Bookmark the permalink. Legg igjen en kommentar.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: