18.07.13 – Ukas falske venn: Føtter

  «Du er heldig som har så lange føtter», sa jeg til ei venninne en gang. Hun ble både sjokkert og litt sur. Lange føtter? Skostørrelse 39 er vel ikke spesielt langt?

Jeg er nordlending, og for meg slutter ikke føttene ved anklene, men ved hofta, og venninna mi var betraktelig mye høyere enn mine knappe 160 cm, og hadde følgelig mye lengre bein enn meg.

For meg betyr bein bare det vi har inni kroppen, skjelettet, og ikke kroppsdelene fra hoftene og ned. Vi skiller altså i min dialekt ikke mellom føttene og beina, slik som i mange andre norske dialekter.

Og stoler og bord – de har også føtter, ikke bein, spør du meg. (HH)

 

 

Advertisements

About H-O-J-K

Heidi Borghild Helgå. universitetslektor i norsk for utlendinger; Olaf Husby, førsteamanuensis i anvendt språkvitenskap; Jacques Koreman, professor i fonetikk; Kjell Heggvold Ullestad, universitetslektor i norsk for utlendinger

Posted on 18/07/2013, in Falske venner, HH. Bookmark the permalink. 1 kommentar.

  1. For meg er det motsett. Ordet «føter» finst ikkje naturleg i tale for meg eller andre her eg bur. «Bein» dekkjer alt frå mjødmane og ned.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: