17.07.13 – Ukas språkmyte: Kompliserte kulturspråk og enkle urspråk

baker-complexDen franske kolonioffiseren Eliacin Luro påstod i 1878 at vietnamesisk språk ikke var egnet til å uttrykke kompliserte tanker og ideer. Utsagnet ble begrunnet i at vietnamesisk var et språk bygd opp av særs enkle konstruksjoner. Utsagnet bygger vel på en fordom om at  store kulturspråk var alle andre språk overlegne. (Luro tilrådde at vietnameserne burde gå over til kinesisk).

I dag kan vi stille sprørsmål om hva «enkel» og «komplisert» i denne sammenhengen faktisk betyr. Språk har normalt det en kaller redundante trekk. Det betyr at en sprer informasjonen over flere enheter slik at en øker sannsynligheten for at lytteren oppfatter det som blir sagt.

La oss ta et eksempel fra engelsk: Hvis det jeg ønsker å snakke om en bestemt rød bil, vil jeg kunne vise til den med frasen «the red car». Bestemthet er her uttrykt ved «the». Dersom dette ordet ikke oppfattes, vil lytteren bli usikker: «Han sa … red car, mente han a red car eller the red car?» På dansk sier man «den røde bil» så hvis «den» blir borte, kan man fremdeles slutte seg til at det var snakk om bestemt form siden en har formen «røde«. Norsk går enda lengre. Her er bestemthet markert på alle tre ordene «den røde bilen«. Om to av bestemthetsindikatorene er borte, er det fremdeles en igjen. Norsk har mest redundans, altså mest overflødig informasjon, men det gir den fordelen at sårbarheten er mindre.

Normalt vil en si at det er vanskeligere å mestre mange detaljer enn få detaljer, og siden språk med mye redundans har mange detaljer, kan vi si at de er mer komplekse enn språk med liten redundans. Mange av de store språkene i verden, for eksempel engelsk og kinesisk, har mistet mye av sin redundante informasjonen gjennom utviklingen av språket fram til i dag. Det samme kan en si om språk som spansk, fransk og italiensk sammenlignet opphavet, latin.

Redundante trekk kan forsvinne i møtet med og under innflytelse fra andre språk, jf. dagens norsk sammenlignet med norrønt språk. Små språk på isolerte steder har hatt en mye større sjanse for å vedlikeholde og utvikle sine kompliserte grammatikker, og slik kan mange av dem framstå som mye mer komplekse  enn hva de såkalte europeiske kulturspråkene gjør. (OH)

Advertisements

About H-O-J-K

Heidi Borghild Helgå. universitetslektor i norsk for utlendinger; Olaf Husby, førsteamanuensis i anvendt språkvitenskap; Jacques Koreman, professor i fonetikk; Kjell Heggvold Ullestad, universitetslektor i norsk for utlendinger

Posted on 17/07/2013, in OH, Språkmyter. Bookmark the permalink. Legg igjen en kommentar.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: