11.06.13 – Ukas språktrekk: Konjunktiv

Skjermbilde 2013-12-22 kl. 20.11.15Leve revolusjonen! Gud velsigne deg! Herren være med deg!

Hva skjer med verbene i disse setningene?

Hvorfor ender de med -e?

Når vi gir en ordre på norsk, bruker vi ofte imperativ av verbet:

Gjør leksa di!  Ikke spis for mye sjokolade!

I eksemplene i starten av dette innlegget er det ikke imperativ av verbene, men konjunktiv, som i norsk nesten bare finnes i faste uttrykk som dette.

Konjuktiven brukes for å uttrykke at dette er noe som vi ønsker skal skje, men uten at taleren ber noen spesielle om å gjøre det, eller at taleren sier noe om sannhetsinnholdet i det. (Vi sier ingenting om hvorvidt Gud faktisk går med på å gi den ønskede velsignelsen eller ikke).

Har du noen eksempler på konjunktiv i levende bruk i dag?

I andre språk, som tysk, kan konjunktiv ha et annet innhold. Det kan for eksempel brukes til å uttrykke at noe er et referat, uten at man går god for innholdet. Et intervjuobjekt sier til avisa: «Bloggen er bra!» Avisa gjengir det som «Das Blog sei gut!» – sei her er konjunktivforma av verbet sein (å være). (HH)

Advertisements

About H-O-J-K

Heidi Borghild Helgå. universitetslektor i norsk for utlendinger; Olaf Husby, førsteamanuensis i anvendt språkvitenskap; Jacques Koreman, professor i fonetikk; Kjell Heggvold Ullestad, universitetslektor i norsk for utlendinger

Posted on 11/06/2013, in HH, Språktrekk. Bookmark the permalink. Legg igjen en kommentar.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: