29.05.13 – Ukas språkmyte: Noen språk mangler grammatikk

blocksVi definerer grammatikk som 1) regelverket som  beskriver elementene som et språk er oppbygd av og 2) reglene som styrer hvordan elementene kan kombineres. Slike regler finnes i alle språk. Det er ikke slik at enkelte språk tillater at fritt kan kombinere elementer som en vil.

Måten om grammatikkløse språk har i det minste to opphav. Noen av dem som snakker om språk uten grammatikk refererer til språk der en ikke finner bøyningsformer. Kinesisk er et eksempel på språk hvor en ikke bøyer verb eller substantiv. (Det finnes slike ordklasser i norsk også, for eksempel preposisjoner  og konjuksjoner.)

Andre som snakker om grammatikkløse språk refererer til språk som ser ut til å ha fri ordstilling. Polsk er et språk der ordstillingen er ganske fri. Ulike setningsleddene som subjekt (S), verbal (V), objekt (O) er merket slik at leddenes rolle framgår tydelig. (I norsk finner en slik funksjonsmerking ved noen av pronomenene: «vi» er subjektsform, «oss» er objektsform».)

De følgende tre enhetene, subjektet «Kasia», verbformen «ma» («eier») og substantivet «kota» («katt», objektsform) kan settes sammen på seks måter: SVO, SOV,OVS, VSO, OSV, VOS.

Kasia ma kota – Kasia har en katt

Kasia kota ma – Kasia har en katt, (hun eier den)

Kota ma Kasia – Katten tilhører Kasia

Ma Kasia kota – Kasia har virkelig en katt

Kota Kasia ma – Det er katten til Kasia

Ma kota Kasia – Kasias forhold til katten er at hun eier den

Her er alle kombinasjoner mulig, i andre mer komplekse setninger vil det ikke være slik.

(En bør ellers merke seg at de ulike kombinasjonene ikke gir eksakt samme betydning.) (OH)

Advertisements

About H-O-J-K

Heidi Borghild Helgå. universitetslektor i norsk for utlendinger; Olaf Husby, førsteamanuensis i anvendt språkvitenskap; Jacques Koreman, professor i fonetikk; Kjell Heggvold Ullestad, universitetslektor i norsk for utlendinger

Posted on 29/05/2013, in OH, Språkmyter. Bookmark the permalink. 1 kommentar.

  1. Vidar Weseth

    Interessant. Intet spraak kan leve uten retningslinjer for kombinasjon av lyder eller ‘ord’. Hverken kinesisk eller vietnamesisk er uten grammatikk, de bare tenker forskjellig fra folk i Europa. Bahasa Indonesia er velsignet fritt for regler. Ingen ord kan beyes, og det finnes ingen maate aa finne ut hvilken ordklasse et ord tilhoerer. Dette er ogsaa helt uinteressant for en vanlig Indoneser. En relativt lav grammatisk terskel skulle ofte tyde paa et hoeyt ordforraad. Saa ikke i Indonesisk.Ordelne er faa, men innholdsrike. Spraaket har en mengde -fix’er av ulikt slag. De brukes mest ved verb, men det er ikke uvanlig at de brukes til substantiver, pronomener eller ajektiver/adverber. Disse er vanskelig aa laere, for de er mange og foelger en helt annen tankegang enn vi har i Europa. Dette er imidlertid ingen grunn til fortvilelse, for hvis du snakker helt uten -fix’er, blir du uansett forstaatt. Alltid, naar jeg snakker bahasa, blir jeg forstaatt fullt og helt. Til og med kattene her forstaar meg. Men de gir stort sett blaffen. Deres spraak er forresten til forveksling likt norsk kattespraak. Jeg kjenner ikke grammatikken til noen av dem, men den finnes sikkert…..

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: