19.04.13 – Ukas trivia og quiz: Svar

De ti vanligste er

1
og
2
i
3
det
4
5
som
6
er
7
en
8
til
9
å
10
han

Interessant nok er dette korte ord. Blant de femti vanligste ordene er det færre enn ti som har to stavelser. Et annet interessant forhold er at disse ordene er forholdsvis innholdstomme. Enten henter de sitt innhold fra annet hold («han») eller så danner de relasjoner mellom andre mer innholdsmettede ord («og»).

Opplysninger som dette finner en i frekvensordlister. Det finnes en rekke av dem, og de vil variere litt avhengig av hvor ordtilfanget er tatt fra (aviser, skjønnlitteratur etc), men uansett kommer ordene ovenfor aller øverst på listene. Denne lista er laget ved Universitet i Bergen, men er publisert annet steds fra. (OH)

Advertisements

About H-O-J-K

Heidi Borghild Helgå. universitetslektor i norsk for utlendinger; Olaf Husby, førsteamanuensis i anvendt språkvitenskap; Jacques Koreman, professor i fonetikk; Kjell Heggvold Ullestad, universitetslektor i norsk for utlendinger

Posted on 19/04/2013, in OH, Trivia og quiz. Bookmark the permalink. 1 kommentar.

  1. Vidar Weseth

    Det som er mest interessant her, er ikke lengden (selv om den er meget fremtredende og et uttrykk for lingvistisk oekonomi). Det mest fremtredende, er at ordene stort sett er grammatiske med vid og allmenn betydning. Man skal nok langt ned paa listen foer man finner et substantiv eller et verb med spesifikk, og ikke allmenn betydning. Jeg tror dette er relativt likt i alle spraak, muligens ikke i de spraakene som ikke har korte, sammenbindene, mao grammatiske ord. Det finnes spraak hvor man kun sier substantiver, verb og adverbial. Og resten er redundant, forstaatt utifra konteksten. Dette finnes stort sett i Asia. Afrika vet jeg lite om, men sikkert der ogsaa. Forstaa meg rett, jeg snakker her meget generelt. Alle spraak har naturligvis muligheter for aa uttrykke meget kompliserte og noeyaktige ideer og tanker, hendelser, you name it. Men jeg snakker om den generelle spraakbruken. Og jeg snakker selfoelgelig mest om Bahasa Indonesia, Jawa, og til dels om Vietnamesisk. Kantonesisk er litt i en mellomposisjon. Det har lite tradisjonell grammatikk, som vi ser det i Europa, men samtidig mange grammatiske ‘tags’. Det har vi i Indonesisk ogsaa, manifestert som pre-, in- og suffikser. Et eksempel: Makan betyr ‘aa spise’, makanan betyr ‘mat’, og masakan betyr ‘en servert tallerkenrett’. See?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: