16.04.13 – Ukas språktrekk: Ortofoni

Med «ortofoni» mener en lydrett skrivemåte. Hadde dette prinsippet vært fulgt til punkt og prikke i norsk, ville stumme konsonanter vært sløyfet, doble konsonanter ville vært borte, og en og samme lyd ville alltid være skrevet med samme bokstav. Det ville ikke hete «her og der» eller «sur og dum», men «hær å dær» og «sur å dom». Og plutselig ville den hyppig feilskrevne ordformen «værre» være korrekt (ja, men unntak av den doble r’en da). Ord ville også endre form når uttalen endrer seg, jf. ordet «stygg» («styg») som i dag har formen «stygt» i intetkjønn. Med ortofoni som styrende prinsipp måtte ordet skrives «stykt».

Norsk ortografi regnes å være influert av ortofone prinsipper, men bare til en viss grad. Avviket hører en lett når en leser ord bokstav for bokstav, men en kan likevel si at det går ganske greit å lese norsk rett fra arket. Det har vært gjort forsøk på følge det ortofone prinsippet når  ord skulle gis en skriftlig form, men dette har hatt varierende suksess. «Nasjonal» er en akseptert form som er bedre enn «national». «Sørvis» er en godkjent form, men er lite brukt. Formen «service» dominerer. «Kæmping» finnes ikke i ordboka, og formen «beiken» var så spesielt at en stortingsrepresentant fikk vondt i øynene. Han ville heller ha «bacon».

Engelsk er eksempel på språk med større avstand mellom tale og skrift. «Dead, said, bed» uttales likt, mens «cork» og «work» uttales forskjellig. Morsomme eksempler på variasjonen i engelsk finnes her.

Bosnisk, serbisk og kroatisk er språk hvor det ortofone prinsipp står sterkere. Den serbiske filologen Vuk Karadžić la grunnlaget for hvordan de sspråkene skulle skrives under slagordet «Skriv det du hører, les det som står skrevet». Dette kan en vel kalle ortofoniens første lov. (OH)

Advertisements

About H-O-J-K

Heidi Borghild Helgå. universitetslektor i norsk for utlendinger; Olaf Husby, førsteamanuensis i anvendt språkvitenskap; Jacques Koreman, professor i fonetikk; Kjell Heggvold Ullestad, universitetslektor i norsk for utlendinger

Posted on 16/04/2013, in OH, Språktrekk. Bookmark the permalink. 4 kommentarer.

  1. Vidar Weseth

    Er ikke finsk et av de mest ortofone spraak som finnes? Bahasa Indonesia er bortimot helt ortofont. Man maa bare huske at j uttales som i eng just, og at c uttales som ch i engelsk. Dobbeltskriving av konsonant finnes ikke bortsett fra ngg i ord som menunggu og
    tinggal, hhv aa vente og aa bo. Ngg uttales som ng i ordet English. Og absolutt alle bokstaver skal uttales med sin faste verdi. Aa uttales som a-a, og den finale h’en i adalah og kasih skal uttales. Bahasa adalah menyenangkan! Terima kasih! Hhv Spraak er moro! og Tusen takk!
    Salam, Vidar

  2. Er ikkje ein del ikkje-europeiske språk (i stor grad) ortofone? Japansk og kinesisk t.d.?

    • Vidar Weseth

      Jeg kan ikke helt se hvordan kinesisk og japansk kan vaere ortofone i og med at skriftspraakene ikke gir noen som helst informasjon om uttalen. Det samme gjelder for koreansk. Man ser ofte at relativt ‘nye’ spraak er ortofone, som f.eks. Bahasa Indonesia. I europeiske spraak er engelsk – tror jeg – det desidert minst ortofone spraaket. Fransk (spesielt) og norsk er mye mer ortofone. Selv om norsk (baade standard oestnorsk og dialekter) har endel uttalevidereverdigheter, som er umulig aa uttale for de som ikke er oppvokst med det. Forsoek, for eksempel, aa faa en ,bergenser til aa si elg paa bredt oestnorsk… Good luck!

  3. Kinesisk skrevet med kinesiske tegn avspeiler ikke lydlig innhold, men det latinbaserte pinyin gjør det til en viss grad og kan sammenlignes med norsk. Japansk skrift baseres på ulike alfabet, blant annet finner en kinesiske tegn, og da blir argumentet det samme som ovenfor.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: