22.03.13 – Ukas trivia og quiz: Svar

Et quizsvar skal jo være kort, men det er vanskelig i dette tilfellet, så derfor blir det mange ord – og et lavt presisjonsnivå.

La oss ta som utgangspunkt at det å flytte ledd krever energi, og at en språkbruker i utgangspunktet ønsker å bruke så lite energi som mulig. Når en som ikke har norsk som morsmål, skal snakke norsk korrekt og samtidig ønsker å flytte fram et setningsledd i «De kom tidlig i dag», blir energiforbruket ganske stort: 1. Flytte fram «i dag» 2. Flytte verbet foran»de» (V2-regelen).

Siden det er bestemt at at framflytting av adverbialet «i dag» skal og må gjøres (kanskje nettopp for å understreke at vi snakker om «i dag» og ikke «i går»), må en investere ekstra energi i flytting 2. I tillegg er det slik at flytting 2 har mye mindre «effekt» i forhold til meningsinnholdet. (Flytting 1 skulle jo understreke at dette skjedde nettopp «i dag».) Hva skulle flytting 2 vise hvis den ikke har noen betydningsmessig effekt? Kanskje er det eneste den signaliserer, at den som ytrer seg er norsk eller mestrer norsk på et høyere nivå. 

Ellers vil jo en flytting av verbet foran subjektet signalisere at ytringen skal forstås som et spørsmål som i «Han kommer nå» > «Kommer han nå?».  En slik effekt framkommer ikke når «I dag de kom tidlig»  skal endres til «I dag kom de tidlig». Flytting 2 har kun en slags «identifiserende» effekt med hensyn på opphav og på mestringsnivå. «Flytting kan jeg sløyfe», tenker kanskje den minoritetsspråklig ubevisst, «den har liten betydningsmessig effekt».

Men hva med nordmannen som snakker engelsk? Vi kan tenke oss at det også for nordmenn finnes en underliggende struktur der subjektet står foran verbet etter at «today» er flyttet fram. Når en skal snakke norsk, må da verbet flyttes foran subjektet. Det koster også energi for norsktalende å gjøre dette, det vil si å anvende V2-regelen (rundt 40% av norske setninger har subjektet bak verbet). Når vi skal snakke engelsk, kan vi imidlertid bruke den underliggende strukturen hvor verbet ikke er flyttet. Vi trenger ikke å sløse med energi og dermed blir verbet stående bak subjektet, det vil si der det stod i den underliggende strukturen, og følgelig får ytringen den strukturen den skal ha på engelsk.

Altså: Vi er ikke spesielt intelligente, bare akkurat like late som de som ikke har V2-regelen i sine språk. (OH)

PS: Når det står «verbet» ovenfor, skal det forstås som et verbet i presens eller preteritum (et såkalt finitt verb)

Advertisements

About H-O-J-K

Heidi Borghild Helgå. universitetslektor i norsk for utlendinger; Olaf Husby, førsteamanuensis i anvendt språkvitenskap; Jacques Koreman, professor i fonetikk; Kjell Heggvold Ullestad, universitetslektor i norsk for utlendinger

Posted on 22/03/2013, in OH, Trivia og quiz. Bookmark the permalink. 1 kommentar.

  1. Berre for å nemne eit anna utslag av slik «latskap», men no frå fonologien: Legg merke til at alle eller dei fleste bøyingsendingane i mange språk inneheld konsonantar som alle vert uttalte med fremre del av tunga mot tennene eller gommane (dentale eller alveolare lydar), sjølv om språket har mange fleire konsonantar enn som så. Prøv sjølv, finn alle bøyingsendingane for norske substantiv, verb og adjektiv. Kor mange konsonantar vert brukte til slikt alt i alt?

    Som det vel allereie kjem godt nok fram i bloggposten, er slik «latskap» sjølvsagt ikkje latskap i den folkelege tydinga av ordet, men har å gjere med korleis vi menneske er konstruerte som språklege skapningar. Som eit apropos kan vi nemne at i optimalitetsteoretiske språkanalysar (særleg populært i fonologi, men kan i prinsippet brukast på fleire felt) finst dette prinsippet til og med i formalismen.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: