19.03.13 – Ukas språktrekk: Falsett

Når en snakker med vanlig stemme, svinger stemmeleppene (eller stemmebåndene som noen foretrekker å si) i sin fulle lengde. Stemmeleppene kan manipuleres på ulike måter, og dette får konsekvenser for tonehøyde og stemmekvalitet. Hvis stemmeleppene strammes eller slakkes, går grunntonene opp eller ned, og dette er grunnlaget for ulike intonasjonsmønster.

Hvis en bare lar kantene på stemmebåndene svinge mens strupehodet er løftet, vil en lage falsettstemme, en stemme som ofte beskrives som «tynn» eller «skjærende». Denne stemmekvaliteen oppnås også ved at en bare lar den midtre delen av stemmeleppene vibrere.

Hva kan en bruke den til? Noen artister har kultivert denne stemmen, og en finner stjerner innenfor klassisk sang og populærmusikk som mestrer falsettsang til fulle. I familien kan en observere at voksne bruker den når de snakker til nyfødte barn. En kan lure på hvorfor far ønsker å bruke en slik pipestemme i samtale med det yngste barnet.  Det har vært foreslått at dette skal skape et inntrykk av at taleren ønsker å framstå som fysisk liten.

Bruken av falsett er ikke alltid positiv i det en kan bruke en slik stemme for å latterliggjøre en samtalepartner. Når du sier at du ikke vil gå ut med søppelen fordi det er mørkt, kan en i din omgangskrets imitere deg med falsettstemme: «Jeg vil ikke gå ut nå, fordi det er så mørkt».

Det er også rapportert at falsett brukes innenfor enkelte kulturer når en skal unnskylde seg. Den som skal unnskylde seg faller ned på kne og begynner å prate med vanlig stemme, deretter øker grunntonen gradvis mot falsett og videre oppover helt til vedkommende ikke vil eller klarer mer. Den viljestyrte delen skal være relatert til alvorlighetsgraden i det en ønsker å be om unnskyldning for. Dess alvorligere sak, dess høyere må grunntone i falsetten stige. (OH)

Advertisements

About H-O-J-K

Heidi Borghild Helgå. universitetslektor i norsk for utlendinger; Olaf Husby, førsteamanuensis i anvendt språkvitenskap; Jacques Koreman, professor i fonetikk; Kjell Heggvold Ullestad, universitetslektor i norsk for utlendinger

Posted on 19/03/2013, in OH, Språktrekk. Bookmark the permalink. Legg igjen en kommentar.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: