27.02.13 – Ukas språkmyte: Ord har én fast betydning – eller «The silly virgin».

24.07 2009 skrev Per Egil Hegge følgende i Aftenposten: «Ordet lemfeldig brukes oftere og oftere i betydninger som det ikke er dekning for i ordbøkene. Det kan være et tegn på to ting: Enten holder ordet på å endre betydning, eller så vet de fleste brukere ikke hva det betyr, og ikke bryr de seg om det heller.» Mens ordet står oppført med betydning «skånsom, mild; overflatisk» I Bokmålsordboka, hadde Hegge observert at ordet var i ferd med å få betydningen «lettvint, slumsete, unøyaktig».Han avslutter med et sukk og sier at  «[i] moderne dansk ser man det aldri brukt i annen betydning enn slumsete, lettvint.»

Den trøsten varte helt til 20.02.2013 da en i Politiken, under overskriften «Hurra for det lemfældige sprog», kunne lese at «ordet lemfældig, […] i dag bruges i betydningen ’ikke omhyggelig nok; skødesløs, sjusket’ […]» til tross for at Ordbog over det danske Sprog fra 1931 forklarer at «lemfældig» betyr «omhyggelig for ikke at anrette (større) ødelæggelser».

Ord er (dessverre?) ikke som Platons ideer – evig uforanderlige. De forandres i bruk, noen ganger slipes de til ved at nyanser endres som når «nylig» går fra bare å være adverb («De er nylig kommet») til også å bli adjektiv («et nylig funn»). Andre ganger endres betydning radikalt som når «bjørnetjeneste» får betydningen «en kjempestor tjeneste». Den opprinnelige betydningen finnes i Bokmålsordboka: «velment, men uheldig hjelp som blir mest til skade (etter La Fontaines fabel om bjørnen som skulle jage bort en flue av sin herres nese, men som i stedet knuste hodet hans)». «Forfordele» er et annet ord som er i ferd med å avslutte sin endringsprosess.

Og hva har «den dumme jomfruen» med dette å gjøre? Jo, ordet «silly» har opprinnelig en helt annen betydning enn «dum, fjollete». Det kommer fra gammelengelsk «gesælig» og er beslektet med «salig» og «sæl». Da man på 1400-tallet snakket om «the silly virgin» var det salig jomfru Maria man omtalte. (OH)

Advertisements

About H-O-J-K

Heidi Borghild Helgå. universitetslektor i norsk for utlendinger; Olaf Husby, førsteamanuensis i anvendt språkvitenskap; Jacques Koreman, professor i fonetikk; Kjell Heggvold Ullestad, universitetslektor i norsk for utlendinger

Posted on 27/02/2013, in OH, Språkmyter. Bookmark the permalink. 1 kommentar.

  1. Det oppstår lett litt forvirring når ord og uttrykk forandrer mening helt. Jeg har alltid brukt forfordele om å få mindre enn det som tilkommer en og bjørnetjenste i samsvar med fabelen (som min far lærte meg). På et par møter jeg har vært på i det siste har ulik fortsåelse av disse to begrepene ført til at vi har snakket ffullsetndig forbi hverandre.

    Men jeg skjønner jo nå at det ikke handler om hva som er riktig eller galt her, men om at jeg begynner å bli gammel!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: