20.02.13 – Ukas språkmyte: Noen språk er pene, andre stygge

«Italiensk er romantisk, mens polsk er aggressivt.» Ytringer som dette er ikke uvanlige. Hva synes leseren om for eksempel tysk versus fransk? Er det virkelig slik at noen språk faktisk er penere, styggere, vennligere eller mer aggressive enn andre etter objektive mål? For å kunne svare ja må det foreligge objektive referanser som alle språk kan settes i forhold til. Hvilke deler av språket skulle det være som ble bedømt? Vokabular og grammatikk kan det ikke være. Å måle et språk som en forstår mot et en ikke forstår, kan ikke sies å gi en objektive bedømmelse. Hva skal en da forholde seg til? Lydinventar – stavelsesstruktur – intonasjon? – og etter hvilken målestokk skal man si at noen vokaler/konsonantere er penere/styggere7vennligere enn andre? Ja, hva er penest: Språk med både korte og lange vokaler, eller de med bare korte? Og hvorfor?

Innenfor dette feltet har to hypoteser vært dominerende: 1) Hypotesen om at språk har objektivt innebygde verdier;   2) Hypotesen om sosiale konnotasjoner, det vil si at språket bedømmes i lys av de forestillinger og erfaringer språkbrukeren har om brukere av det aktuelle språket.

Den første hypotesen lar seg motbevise gjennom å vurdere forhold selve bedømmelsen. En kan for eksempel vise til gresk der grekere klart bedømmer standardvariantern fra Aten til å være penere enn Kreta-varianten, eller fransk – der hovedstadbeborerne bedømmer sin fransk å være den canadiske fransk  langt overlegen med hensyn til eleganse og behag. Distinksjonene i gresk og fransk deles ikke av  engelsktalende. De oppfatter knapt at varietetene vi har nevnt er forskjellige. Og var objektive mål mulige, skulle de har vist samme reaksjonsmønster som dem som er referert ovenfor.

Forskningen støtter den andre hypotesen. Forestillinger om hvilke språk som er pene, er knyttet til kulturelle normer, sosialt press og konnotasjoner. Disse forestillingene kan gå i arv og slik bæres videre og bli «sannheter» for brukere av både den «pene» og den «stygge» varianten.

Det hele kan uttrykkes i en omskrivning av et engelsk uttrykk: «The sounds are in the ears of the beholder.» (OH)

Advertisements

About H-O-J-K

Heidi Borghild Helgå. universitetslektor i norsk for utlendinger; Olaf Husby, førsteamanuensis i anvendt språkvitenskap; Jacques Koreman, professor i fonetikk; Kjell Heggvold Ullestad, universitetslektor i norsk for utlendinger

Posted on 20/02/2013, in OH, Språkmyter. Bookmark the permalink. Legg igjen en kommentar.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: