06.02.13 – Ukas språkmyte: Det finnes primitive språk

Ser vi på språk i dag, ser vi at noen språk har stor utbredelse, mens andre brukes et lite antall personer. Dette korrelerer på en måte med forestillinger om samfunns vitalitet og modernitet. På den ene siden finnes noen få internasjonale språk som brukes av et stort antall mennesker i business, utdannelse, kommunikasjon. På den annen side er det en god del små språk som brukes i tradisjonelle, kanskje mer isolerte samfunn. Til disse observasjonene knyttes det av og til forestillinger om språkenes kvalitet og da slik at de store språkene regnes som rikere og mer velfungerende mens de små er gammeldagse, enkle og primitive.

I noen tilfeller er det strukturelle trekk ved språk som legges til grunn for forestillingene, det vil si hvordan er ord, fraser og setninger er konstruert. Denne observasjonen er i sin tur grunnlag for forestillinger om at språk ikke kan uttrykke komplekse forhold, og når denne gale slutningen kobles til faktiske observasjoner av et vokabular som primært avspeiler samfunnet der språket er i bruk, har en grunnlag for en potent, men gal slutning: Språket det er snakk om, er primitivt.

Forskere er enige om at det ikke finnes noe som kalles «primitive» og «utviklede» språk. Det er ingenting i lydverk, ordstruktur eller grammatikk som gjør et språk mer egnet enn et annet til å diskutere atomfysikk  eller romfart på. Det kan imidlertid hende at vokabularet ikke strekker til for de aktuelle temaene. Det gjorde det heller ikke for engelsk, fransk og russisk for 200 år siden. De språkene har i liten grad endret seg – bortsett fra med hensyn til vokabular. Og den potten fylles i engelsk som i alle andre språk  til stadighet slik at det lages og lånes ord som akkurat dekker de behov individer og samfunn har i den situasjonen en er oppe i.

Og omvendt: I dag er en god del av vokabularet knyttet til tradisjonell fiske- og jordbrukskultur i Norge borte, men hindrer dette oss i å si utdypende noe om levemåter før i tida? (OH)

Advertisements

About H-O-J-K

Heidi Borghild Helgå. universitetslektor i norsk for utlendinger; Olaf Husby, førsteamanuensis i anvendt språkvitenskap; Jacques Koreman, professor i fonetikk; Kjell Heggvold Ullestad, universitetslektor i norsk for utlendinger

Posted on 06/02/2013, in OH, Språkmyter. Bookmark the permalink. Legg igjen en kommentar.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: