14.01.13 – Denne uka i språkhistorien: de Saussure

16.01. 1906: Cours de linguistique générale

Den 16. januar 1907 innledet den sveitsiske språkforskeren Ferdinand de Saussure (1857-1913) sitt Cours de linguistique générale ved Geneve universitet og grunnlegger å denne måten strukturalistisk språkvitenskap. Forelesningene ble publisert posthumt i 1916 basert på studentenes notater. Boka ble grunnleggende for det en kan kalle den nyere perioden i allmenn språkvitenskap, og mange regner ham også som grunnleggeren av moderne lingvistikk.

Han mente at forholdet mellom det språklige uttrykket, ordet, og det som ordet refererte til, innholdet, var tilfeldig. Hvis et objekt var rundt eller blått, hadde ikke disse kvalitetene ut i selve formen på ordet. På denne måten fungerer alle språk likt, men alle språk har sine egne sett av enheter bestående av innhold/uttrykk (ord). Innhold og uttrykk kan defineres gjennom kontraster. Ordene «har » og «far» er nesten like. Ved å skifte h-lyden med en f-lyd får en et nytt uttrykk og samtidig en ny betydning. Betydningsendingen har ingenting med lydene å gjøre direkte. Det er ingenting ved f-lyden som i og for seg skulle si at det andre ordet har noe med «mannlig forelder» å gjøre (eller «spor» for den del). Det er heller ingen betydningssammenheng mellom «far» og andre lignende ord som «for, fyr, får». Når byttet fra h-lyd til f-lyd medfører en betydningsendring, gis disse to lydene en egen status. De blir såkalte fonemer, eller «minste betydningskillende enheter».

Strukturalistisk språkvitenskap, blant annet det som vi kjenner som «fonem», blir i dag betraktet som faglig foreldet, om enn nyttig til sin bruk. Imidlertid er grunnprinsippene i Saussures modell fremdeles viktige og gyldige, av og til med noen mindre justeringer.

Saussure innførte også et skille mellom langueparole, det vil si skillet mellom det underliggende språksystemet og slik det kommer til uttrykk i talen. Det første er den grammatikken vi kan, det andre er det vi ytrer.

Saussure skilte også mellom diakronisk og synkronisk språkvitenskap, dvs. beskrivelse av et gitt språk i historisk perspektiv og beskrivelse av språket på et gitt tidspunkt. (OH)

Advertisements

About H-O-J-K

Heidi Borghild Helgå. universitetslektor i norsk for utlendinger; Olaf Husby, førsteamanuensis i anvendt språkvitenskap; Jacques Koreman, professor i fonetikk; Kjell Heggvold Ullestad, universitetslektor i norsk for utlendinger

Posted on 14/01/2013, in OH, Språkhistorie. Bookmark the permalink. Legg igjen en kommentar.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: