09.01.13 – Ukas språkmyte: Forfall

Språket forfaller.  Folk skiller ikke mellom «da» og «når», skarre-r’en erobrer nye områder og «i forhold til» sprer seg som ild i tørt gress. Kort sagt, alt var bedre før. En finner avisspalter der temaer som dette diskuteres, og mange sukker over ungdom som uttaler «kyss» og «skyss» identisk, lissom.

Når nye generasjoner tilegner seg og reproduserer foreldrenes språk, skjer det med normalt med små endringer. Noen av avvikene har kortvarige liv. I noen år kan de unge bruke bestemte språkformer for å markere avstand til  foreldregenerasjonen. Så blir ungdommene voksne og faller inn i folden. Til tross for denne strømlinjeformingen er ikke reproduksjonen 100% vellykket. Neste generasjons språk har som regel et og annet avvik fra malen, som heller ikke var helt stabil. Nye ordformer erstatter gamle, ord fra andre språk lånes inn, et og annet uttaletrekk modifiseres litt, et verb viser parallelle bøyningsformer, og over tid overtar den nye for den gamle.

I et kort perspektiv kan denne mangelfulle reproduksjonen tolkes som forfall, i et lengre løp snakker vi om språkutvikling og språkendring. Norsk og islandsk har samme opphav. Ulike endringsprosser de siste 700-800 årene har ført de to språkene fra hverandre uten at en av den grunn vil si at dagens norsk er et resultat av et språklig forfall.

800 år er lang tid, men likevel ikke mer enn 25 generasjoner, og det er tre generasjoner fra deg og tilbake til oldefar og oldemor! Så utviklingen har gått fort, men er det et tegn på forfall?

Advertisements

About H-O-J-K

Heidi Borghild Helgå. universitetslektor i norsk for utlendinger; Olaf Husby, førsteamanuensis i anvendt språkvitenskap; Jacques Koreman, professor i fonetikk; Kjell Heggvold Ullestad, universitetslektor i norsk for utlendinger

Posted on 09/01/2013, in OH, Språkhistorie, Språkmyter. Bookmark the permalink. 3 kommentarer.

  1. Anders Loe Kibsgaard

    Hei Heidi. Det er interessant det du skriver her og det peker vel kanskje på noe mange generasjoner har følt?

    Du tar også opp begrepet «i forhold til» som du sier sprer seg som ild i tørt gress, noe jeg dessverre må si meg enig i. Her lurer jeg på om det egentlig er den yngre generasjonen som innfører begrepet? Jeg jobber i et større finanskonsern og min oppfatning fra hverdagen her er at det faktisk er de over 40 som gjør denne feilen oftest. Kan det være slik at den eldre generasjonen som egentlig har funnet sitt språk, og falt inn i folden som du sier, her blir så fascinert av disse tre flotte fyllordene at de forkaster det de har lært i oppveksten? Alternativt har kanskje feilen vært der siden deres barndom, men fokuset har ikke kommet før de siste årene (noe vi vel kan takke herrene Hegge og Lomheim for)?
    Forhåpentligvis tar dagens unge avstand fra foreldregenerasjonen på dette punktet så vi kan få et språk der ordene «i forhold til» igjen brukes om sammenligning.

    Følgende kunne jeg for øvrig lese i Sunnmørsposten i fjor høst:

    «Det ligger godt arbeid med kilder i forhold til det vi har skrevet».

    Dette burde kanskje bekymret redaktøren i avisen, men det var faktisk han som uttalte det.

    • Hei Anders. Du har nok rett i at uttrykket «i forhold til» er mer utbredt blant voksne enn blant ungdom. Hvis det er slik at de under 40 bruker dette i mindre grad, kan det kanskje være en indikasjon på at uttrykket allerede er på vei ut igjen og slik vil bli mindre vanlig i framtida. Det sterke negative fokuset på uttrykket bidrar sikkert til det.

      En finner også «konjunktursvingninger» når det gjelder bruk av ord og uttrykk i alt fra små lukkede miljø og helt opp til internasjonalt nivå. «Cool» er for eksempel et uttrykk som i dag brukes med noenlunde likt innhold i en lang rekke språk.

      Når en snakker, har en ofte bruk for fyllord slik at en kan holde på replikken mens en tenker seg om. Et svært vanlig uttrykk er «eeeh», som er lite elegant. «I forhold til» gir inntrykk av en mer seriøs innpakning og mange ser ut til å foretrekke det, selv der det er feil i forhold til (sic) det en skulle forvente.

      (Ved en feil glemte jeg å føre på initialer, så kommentaren er nok heller rettet til meg enn til Heidi. OH)

  2. Jeg skjønner at dere som jobber med dette kanskje får inntrykket av at det er et stort fokus på uttrykket «i forhold til», men som lekmann kan jeg opplyse om at det ikke oppleves som veldig stort fokus på det.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: